Republikanske mynter fra Romerriket blir ofte ignorert til fordel for mynter fra keisertiden. Dermed går man glipp av en skattekiste av mynter, historie og spennende utvikling.
Romerriket var overraskende trege til å få seg mynter. Som med alt annet, inkludert skipsfart, kom de sent, men godt. Her er historien om romerske mynter fra sent 300-tall fram til denarenes begynnelse.
Republikanske mynter uten mynter
En av de pussige fenomenene med Den romerske republikken var at vi vet at de forsto begrepet penger lenge før de faktisk fikk penger. Dette er ikke spesielt rart. Romerne hadde god kontakt med flere byer som produserte mynter, og mynter hadde høyst sannsynligvis funnet veien til Roma. Vi vet også at det svært viktige lovverket De tolv tavlers lov nevnte penger. Det het for eksempel at en slave kunne frigjøres i testamentet, men slaven måtte gi arvingen 10 000 as.
Så la oss begynne med nettopp as. Ordet As kommer fra aes, som betyr bronse. For romerne var bronse hovedmetallet. Dette skyldtes i hovedsak at romerne var fattige i tidlig republikansk tid. De var også for det meste jordbrukere, så avansert handel var ikke viktig for dem. I tillegg var det ikke sølvgruver i nærheten. Bronse ble betalt i vekt. Disse klumpene hadde ikke noe uniformt utseende. Noen hadde ikke engang stempel.
De tolv tavlers lov ble fullført senest 450 f.Kr. Da eksisterte betalingsmidler med stempler som den du ser på bildet. Vekten varierte fortsatt stort, og nøyaktig hvor mye 10 000 as var, er en interessant gjetning. Sannsynligvis var begrepet as forstått som en spesifikk vekt. En mulighet var 27,4 gram, eller en uncia. Vi kommer straks tilbake til dette.
Myntene begynner å ta over
Før vi fortsetter, må vi påpeke hvor overraskende sent romerne kom på myntbanen. En av verdens mest kjente mynter er Athens tetradrakme. Den eldste varianten fra denne var fra 510 f.Kr., altså over 60 år før man regner med at romerne fikk sine første aes signatum. Disse klossede barrene var altså håpløst utdatert. På 400-tallet var det mange steder som preget mynter, deriblant Neapolis, Taras, Velia, Kroton og Thurii.
De første myntene som med velvilje kan kolles romerske var fra år 326 f.Kr. Disse var bronsemynter med bilde av Apollo og forparten av en okse. De hadde PΩMAIΩN, altså «romersk» på gresk. Myntene ble preget i Neapolis, dagens Napoli, som var en stor gresk by. Den første sølvmynten kom noe over 20 år senere, altså rundt 300 f.Kr. Det var en sølvmynt med bilde av Mars og en hest. Nå sto det ROMANO. Selv om mynten ble preget av Neapolis, var altså romernes eget alfabet, det latinske blitt brukt. P hadde blitt til R og Ω til O. Mars var nært knyttet til Romerriket, og det het jo at Mars’ egen sønn, Romulus, bygget Roma. Denne mynten kan ha vært ment rett og slett for å betale Via Appia, og var dermed stort sett til eget bruk. Romerne hadde ikke eget myntverk, og oppdraget gikk til Neapolis.
Omkring 280 f.Kr. kom endelig myntpreging til Roma. Det var såkale aes grave, eller tung bronse. Disse opererte med to vektklasser, men vi holder oss til den første på 329 gram for en aes. Denne ble igjen delt inn i en halv (semi), en tredjedel (triens), fjerdedel (quadrans), sjettedel (sextans) og tolvtedel (uncia). Uncia var dermed grunnvekten på 27,3 gram.
De første republikanske sølvmyntene
Sølvmyntene snek seg inn i Romerriket som betaling til Via Appia på tidlig 300-tall. De gjorde det samme rundt 280 f.Kr. som betaling til soldater. Roma angrep nå Taras, som selv hadde stor tilgang på sølvmynter. For å hindre desertering og å effektivisere handel av viktige ressurser, lot Roma prege sølvmynter. Disse så akkurat ut spom man kunne forvente. En skjeggete mars med hjelm på adversen, et hestehode på reversen og skriften ROMANO under hesten. Også denne var sannsynligvis preget utenom Roma.
Den antatt første sølvmynten preget i Roma var Apollo og en hest, en blanding mellom de gamle motivene fra 300-tallet. Denne var fra 269 f.Kr. Vi vet at rundt da ble myntpregerne, altså de som preget republikanske mynter, tilknyttet tempelet til Juno Moneta. Dette var altså pengeaspektet til den mektige gudinnen Juno.
Fem år senere kom en mynt som liknet på de laget av Aleksander den stores etterkommere. Kort sagt så de ut som noe som skulle forestille enten Hercules eller Aleksander den store selv. Revesen hadde imidlertid et av de viktigste symbolene, en hunnulv som ammer to sultne tvillinger. Dette var Romas grunnleggere Remus og Romulus.
De romerske sølvmyntene var nå knyttet til sølvmyntene i resten av Italia, det vil si de greske. Her var det didrakmer som var den myntenheten som sirkulerte mest. Dette skyldtes at selv om Roma var i ferd med å bli den dominerende makten militært, var de greske bystatene dominerende kommersielt.
Romerske republikanske mynter hadde blitt vekselsvis slått og støpt, men fra nå av ble de bare slått. Dette medførte at de ble langt vakrere.
Veien til denarius
Didrakmene ble stadig oftere preget. En ny skikkelse dukket opp rundt år 240 f.Kr. Dette var en kvinne med hjelm. Selv om det er naturlig å anta at dette var Athene, eller i sin romerske form Minerva, var det ikke det. Motivet var av Roma, personifiseringen av byen. Roma var en kvinne, og hun var kampklar. Likevel var det klare likhetstegn mellom Roma og Athene, for på reversen så vi bilde av Victoria. Victoria var den romerske oversettelsen av Nike, seiersgudinnen. Der Athen var knyttet til Athene, kunne altså Roma også være knyttet til Athene, bare omdøpt til Roma.
Det siste motivet vi vil nevne før vi går løs på denarene i neste bloggpost var bildet av tvillingene Castor og Pollux på den ene siden og et firspann på den andre. Mynten har av mynteksperter fått navnet quadrigatus fordi en romersk firehesters vogn er en quadriga. I vekt er den imidlertid like mye en didrakme som de tidligere. Likevel er det denne som regnes som overgangsmynten. Den regnes med å ha dukket opp rundt år 225 f.Kr., og samtidig kom en annen mynt med halve vekten. Det var en såkalt victoriatus, også et moderne navn, fordi Victoria var å se på mynten. Hovedpersonen var imidlertid Jupiter.
Og det gjør at de romerske myntene får en fin sirkel. For romerne var de tre viktigste gudene Jupiter, Juno og Minerva. Jupiter ar på victoriatus, Minerva (som Roma) på didrakmen og Juno var hun ansvarlig for myntene. Romerne er ingenting om ikke gjennomførte.
