, 16. november 2018

Riksbankstegn-mynten – Norges merkeligste?


Riksbankstegn for 6 skilling 1813 er kanskje Norges merkeligste mynt. Den er omtrent ingenting den utgir seg for å være.


Den ser ikke ut som den mest elegante mynten, men riksbankstegn for seks skilling bærer mye historie og mye uklart rundt seg. Er det en mynt? Hva er det med seks skilling? Hva er egentlig et riksbankstegn? Vi prøver å svare på noen av spørsmålene og forklare hvorfor dette kanskje er den merkeligste og kuleste mynten i norsk numismatisk historie.

 

Hva er så et riksbankstegn?

Riksbankstegn for 6. skilling. 1813. Denne mynten er preget i Danmark, og har en interessant historie verd å få med seg.
Denne mynten er preget i Danmark. Norske riksbankstegn hadde blant annet en åpning på tretallet i toppen. Merk også at denne mynten var godt brukt, noe som vitner om at de ble brukt hyppig som betalingsmiddel.

Denne merkelige mynten må forstås i sin samtid. Sølvverket på Kongsberg ble nedlagt i 1805, og dermed også Den kongelige mynt. I tillegg ble det vanskelig å få mynt fra Danmark. Danmark-Norge var egentlig nøytrale, men engelskmennene stjal den dansk-norske flåten og tvang dem inn på Napoleons side – for så å gjennomføre en blokade av Danmark.

Det var lite sølv og vanskelig å få det. I tillegg trykket den danske staten opp mange sedler på riksdaler kurant. Dette var altså riksdaler som ikke hadde samme verdi som sølvmyntene. Problemet var at mange sedler og generelt skepsis mot dem førte i 1813 til en inflasjon. Staten prøvde å kontrollere, den, noe som bare delvis fungerte. Sedlene ble vekslet inn i forholdet 6 til 1, og mynter ble preget.

Myntene, imkludert vår seksskilling, var såkalte riksbankstegn til en viss verdi. Det betydde at de kunne veksles inn mot sølv på et noe ubestemt tidspunkt når krigen var over og økonomien stabil igjen. På folkemunne ble hele denne historien med sunket verdi på sedler og nye mynter som ble preget kalt for Statsbankerotten.

 

Fiat-mynt eller pollett?

Mynter finnes i hovedsak i to versjoner, de med iboende verdi og fiat-mynter. De førstnevnte er verd sin vekt i metallet de er preget i. En speciedaler sølv hadde sølvverdien som tilsvarte verdien en speciedaler. Slik var det ingen inflasjon så lenge sølvinnholdet var stabilt. Fiat-penger har en symbolsk verdi. Tar man metallet fra en 20-krone, er det verd mindre enn 20 kroner. Alle sedler er fiat-penger, og alle norske mynter fra etter 1919 er også det. Fiat er for øvrig ikke en bil i denne sammenhengen, men latin for «La det bli». «La det bli lys» heter på latin «Fiat lux».

Så var seksskillingen en fiat-mynt? Vel, i så fall er det litt pussig. For dette var en tid med penger med iboende verdi. At en enkelt mynt var «fiat» når alle andre var det motsatte virket litt rart.

Hva så med pollett? Denne er mer vrien. En pollett er tradisjonelt en erstatning for en mynt som bare kan brukes i begrensede sammenhenger. En pollett kunne brukes på et bergverk eller som betaling for skyss. Men seksskillingen med riksbankstegn var ikke begrenset på den måten.

Dansk Mønt beskriver mynten som tegn, og ikke mynt, selv om den vanligvis nevnes sammen med mynter. De er ikke særlig gode til å beskrive hva et tegn er. Det kan komme av tegning, eller nedtegnelse. Selv om man forstår konteksten – man bytter denne metallskiven mot noe mer verdifullt når tiden er inne. Likevel er det et upresist begrep.

 

Eneste seksskillingen i Norge

Skal man forstå myntsystemer fra før desimalisering, må man forstå tallet 12. Hele det kompliserte norske tallsystemet gikk på mynter delelig med 12 eller deler av tolv, som 6, 4, 3 eller 2. Det var en form for balanse:

  • Det går to 48 skilling (1/2 speciedaler) eller 48 toskillingsmynter på en daler
  • Det går fire 24 skilling (ort) eller 24 fireskillinger på en daler
  • Det går seks 16 skilling (mark) eller 16 seksskilling på en daler
  • Det går åtte tolvskilling eller tolv åtteskilling på en daler

Disse myntene eksisterte alle sammen. De ble preget ofte i store mengder. Riktignok var 24 skilling for det meste en kvart speciedaler og 12 skilling for det meste en åttendedels speciedaler. Men én av dem ble bare preget én gang. Og det er seksskillingen.

Det finnes ingen norske seksskilling av sølv. Det finnes 24 skilling og 12 skilling som ikke er kvarte og åttendedels speciedaler. Selv halvskilling finnes i sølv. Men ikke en eneste seksskilling i sølv. Og hadde det ikke vært for statsbankerotten hadde vi gått gjennom nesten to hundre år med storproduksjon av mynter uten en eneste seksskilling. Selv om myntene ikke var veldig vanlige i Danmark, ble de preget av en rekke konger. I Norge ble de altså helt ignorert.

 

Danmark-Norges siste mynt?

I tillegg til at den er den eneste seksskillingen og en mynt som ikke er en mynt, er det også en av de siste myntene under dansketiden. Sammen med en tolvskilling med riksbankstegn var seksskillingen den siste preget i Norge under dansk styre.

Det har i så fall vært litt av en reise. Fra kong Hans’ gylden i gull preget bare i ett kjent eksemplar til kong Frederik Vis nødpenge i bronse preget i nesten 109 000. Fra intrikate motiver preget for hånd til enkle motiver preget med maskin.

Interessant nok har også adversen på mynten et våpenskjold med Danmarks, Norges og Sveriges riksvåpen. Det er interessant at selv i 1813, da Danmark slet for å eksistere og året før unionen brøt opp, var det fortsatt plass til Tre Kronor. Riktignok plassert på en pussig måte som gjør at det ser ut som den skotske tistelen, men tre kroner uansett.

Danskene skal ha for at de ikke gir seg.