OL-mynter – å blåse liv i en tradisjon fra Antikken

OL-mynter har holdt på helt siden antikkens Hellas, men det var et av våre naboland som tok opp tradisjonen igjen.

Fra Hellas til Helsinki

Hos grekerne var OL ikke bare underholdning, det var bevis på arete, fullkommenhet. For grekerne var fullkommenhet i kropp, sjel og tanke målet for et godt liv. Olympiske leker hadde derfor en svært spesiell rolle hos grekerne som gikk utover det rent sportslige. Det ble laget minnemynter både foran OL og for å feire seirene etterpå. Disse myntene var vanlige sirkulasjonsmynter, og er blitt funnet over mesteparten av den greske kulturen i Middelhavet.

Etter grekerne ble det et langt opphold, både med OL og med mynter til arrangementet. Da de moderne olympiske leker startet opp igjen i 1896 i Athen, var det ingen offisielle OL-mynter. Det kom heller ingen de neste lekene. Faktisk måtte vi helt opp til og med OL i Oslo i 1952 for å finne det siste OL uten minnemynter. I vårt naboland i øst, Finland, hadde de imidlertid andre tanker. Den første moderne OL-mynten var relativt beskjeden. Den inneholdt OL-ringene og påskriften Olympia Helsinki. På reversen sto valøren 500 (Markka) omringet av en laurbærkrans. Dette var den første finske minnemynten, og også denne var beregnet for sirkulasjon.

OL-myntene tar av

Den første moderne OL-mynten kunne fort ha blitt den eneste. De neste OL-ene greide seg uten OL-mynter, og det var først Innsbruck 1964 som hadde OL-mynt. I motsetning til den finske mynten, hadde denne en utøver på. Innsbruck-mynten viste en skihopper med Alpene i bakgrunnen på adversen. Reversen viste de ni delstatenes våpenskjold og to olivengrener. Også denne mynten var en sirkulasjonsmynt.

Innsbruck-mynten ble den første vinter-OL-mynten. Det påfølgende Sommer-OL i Tokyo markerte det første året der begge OL hadde minnemynt. Tokyo hadde imidlertid, som Helsinki, stort sett bare OL-ringene og opplysning om i hvilken by lekene fant sted. Det ble imidlertid gitt ut en minnemedalje med fire løpende friidrettsutøvere. Deretter har det kommet minnemynter i alle OL med to unntak. Verken Grenoble i 1968 eller Lake Placid i 1980 hadde minnemynter. I 1972 kom også mynter i proof.

Det ble stadig flere mynter, og allerede i anledning OL i Montreal i 1976 kom det hele 30 mynter, mot seks fire år før. I Moskva i 1980 var det hele 45, fordelt på fem grupper. Tre av dem het citius (raskere), altius (høyere) og fortius (sterkere) – mottoet til de olympiske leker. Siden har det holdt seg rundt 30 i de fleste sommer-OL, og omtrent halvparten i vinter-OL. Lillehammer-OL hadde 12 minnemynter, samtlige i proof. Motivene var en blanding mellom aktivitet og idrett. Interessant nok hoppet hopperen i OL-mynt nummer fire fortsatt med samlede ski, i en tid der resten av verden gikk over til V-stilen.