«Odin på gullmynt krever at historien må omskrives», heter det i en artikkel fra Aftenposten. Men hva er egentlig riktig her?
Overskriften og ingressen er muligens noe tabloid. Historien omskrives hele tiden, så den klisjeen bør legges ned. Aftenpostens ordlegging er at Odin [er] nevnt på eldgamle mynter – norrøn mytologi 150 år eldre enn antatt. For oss interessert i både eldgamle mynter og norrøn mytologi er dette spennende. Likevel er det hensiktsmessig å skille mellom påstander og fakta.
Var Odin tilbedt tidligere enn antatt?
Artikkelen forteller om at en gullmynt viser bilde av Odin med navnet hans. Dette er i så fall den eldste skriftlige nedtegenelsen av navnet «Odin» i verdenshistorien. Betyr det at vi tilba Odin tidligere enn det tidligere antatte 550 e.Kr.? Hvor presist er dette? Vi vet at Odin var en germansk guddom allerede under Cæsars tid. De omtalte ham ikke ved sitt navn, men sammenliknet ham med Merkur. Det betyr at romerne hadde godt kjennskap til tilbeding av Odin, selv om de aldri skrev ned navnet hans.
Et pussig sammentreff her er at onsdag, Odins dag, også er Merkurs dag (dies mercurii) på latin. Man finner Merkurs navn på onsdag på italiensk, spansk, portugisisk, fransk og rumensk. Så germanere, inkludert skandinaver, kan ha tilbett Odin tidligere enn 400-tallet også. Derfor er det vanskelig at funnet av Odin på gullmynt forandrer vår forståelse av norrøn mytologi. Det vi vet, er at skandinaver skrev navnet hans på runer mye tidligere enn antatt. Det er stort nok i seg selv til at man ikke trenger å sminke overskriften.
Første tilfelle av Odin på gullmynt?
Gullmynter er ikke kjent i Danmark, elller Skandinavia, før kong Hans gylden (1496). Så er ikke da en gullmynt fra 400-tallet en enda større senasjon enn Odin?
La oss først se på selve funnet. Historien går tilbake til 2020. Da fant to amatørarkeologer masse gull fra et funn i Vindelvev i Danmark. Der ble en solidus av Konstantin den store funnet, i tillegg til mange andre gullgjenstander. En av disse var en brakteat med altså teksten «Han er Odins mann» på runer. Og her kommer en enkel oversettelsesfeil. Fordi ordet brakteat har to betydninger, som vi har sett på tidligere. Den ene er en mynt, men det er en tynn og liten sølvmynt fra 1000- og 1100-tallet av. Den andre er et løvtynt gullsmykke, ofte forseggjort, fra folkevandringstiden (400-800). Det som ble funnet, er altså det sistnevnte, som er et anheng til et kjede.
Det som er spesielt med smykket funnet i Danmark, er altså at det står Odin der. Vi vet at omtrent samtidig ble en mann som liknet veldig var avbildet på en brakteat på Gotland. Den hadde ALU, ikke Odin. Så dermed er funnet fra Vindelvev spennende. Men det er ikke Odin på gullmynt.
