Visste du at norske sølvmynter fra 1874 til 1919 stort sett er tilintetgjort? I noen tilfeller vet vi at over 85 % av myntene ikke lenger er med oss.
Ifølge Den kongelige mynts egne årsrapport fra 1983, ble flere norske sølvmynter inndratt og smeltet om. Dette var den seneste oppdateringen vi fant, men den viser at sølvmynter stort sett ikke overlevde spesielt lenge.
Hva skjedde med norske sølvmynter?
I 1919 ble sølvmynter for siste gang preget. Enkroner og tokroner sluttet allerede i 1917. Det betyr at fra 1920 av var sølvmynter ikke gyldig betalingsmiddel. Men hva skulle man så gjøre med de sølvmyntene man hadde? Som tommelfingerregel var en sølvmynt verdt mer som sølv enn som myntenhet. Det var stor etterspørsel etter sølv, og det å veksle dem inn kunne være uklokt. Da Norges Bank aldri ga mer enn én krone i veksel for hver krone som ble utbetalt, var det nok av de som beholdt myntene.
Dette er et glimrende eksempel på det vi kaller Greshams lov. Kort sagt betydde det at sølvmyntene forsvant fra sirkulasjon, mens de billige myntene overtok. Sølv kunne brukes til så mangt, og det er grunn til å tro at mange sølvmynter endte i lysestaker, smykker eller bestikk. Kort sagt ble sølvmyntene for verdifulle for å bytte inn.
Nettopp derfor er det egentlig overraskende at flere av myntene hadde så høy innlevering som de hadde. Over 85 % av enkelte sølvmynter ble altså smeltet ned. Det er et overraskende høyt tall dersom det lønte seg å beholde dem. Vi kan også anta at myntene ble smeltet ned rimelig tidlig etter at de ble inndratt. Dermed ble flesteparten av myntene smeltet om mellom 1920 og 1939.
Det vil si, flesteparten av de som var i sirkulasjon. For Norges Bank var ikke fjerne fra å smelte ned mynter fortløpende når nye skulle lages. Mange av de nye myntene til Haakon VII hadde originalt vært sølvmynter fra Oscar IIs tid.
Ett unntak var det til denne utviklingen, og det var minnemynter. Unionen gjennomført og Norges grunnlov 100 år ble i svært liten grad nedsmeltet.
Nedsmeltingen i tall
Så hvor mange norske sølvmynter ble smeltet ned? Ifølge tallene fra 1983 er dette tilfelle:
| Opplag | Nedsmeltet | Prosent | |
| 2 kroner | 3 001 201 | 2 320 172 | 77,31 % |
| 1 krone | 6 406 995 | 5 550 797 | 86,63 % |
| 50 øre | 11 845 266 | 10 299 301 | 86,94 % |
| 25 øre | 9 818 682 | 6 898 806 | 70,26 % |
| 10 øre | 51 021 883 | 28 954 006 | 56,75 % |
(tallene fra 1983 er i verdier, vi har omgjort til antall mynter)
Vi ser altså at nesten åtti prosent av vanlige tokroner er smeltet ned. Dette er altså offisiell nedsmelting, men ettersom dette ar de største myntene, kan man også anta at disse var de som i størst grad ble smeltet ned på privat basis.
Tallet er markant høyere for 1 krone og 50 øre, mens de er langt lavere for 25 øre og 10 øre. Det er neppe fordi folk var spesielt glade i de små pengene. Mer sannsynlig er det at disse ofte forsvant fordi de var så små. Sånn sett skal vi være glade for at dette var før bilen virkelig slo an i Norge. Ryktene vil ha det til at det lå i snitt opptil 20 mynter i enhver bil på 80- og 90-tallet.
Kort sagt kan vi si at av de gjenværende 681 029 tokronene som ikke var smeltet ned av Norges Bank, var en stor andel smeltet om. Vi vet ikke hvor mange mynter som ble smeltet ned, av hvilken årgang de var eller hvilken kvalitet.
Og dette er en av tingene som gjør det å samle mynter så spennende.
