Første utgave av norske pengesedler i kroner er gjerne blant de vanskeligste å få tak i. Her er historien rundt dem.
Egentlig er det naturligvis ikke slik at norske pengesedler først dukket opp da vi fikk kroner. Den første utgave kom allerede i 1819, og holdt i varianter fram til 1840-tallet. Likevel er det vanlig å begynne en ny regning fra da vi gikk over fra daler til kroner. Og den var rimelig politisk.
Kongen som splittet folket
Det klart mest provoserende med første utgave var at Oscar II var på forsiden. Selv om Oscar II snakket og leste norsk godt, var han pompøs og lite samlende. Nordmenn elsket hans storebror, Karl XV, men Oscar II greide aldri å få så mye støtte.
I den første utgave av norske sedler var likevel kongen plassert på sedlene. Dette var ikke vanlig for denne tiden. Selv etablerte monarkier som Spania og Storbritannia hadde andre motiver, Storbritannia knapt i det hele tatt. Så hva i all verden fikk dem til å bruke Oscar II? Delvis kan dette være snakk om et gammelt triks, det å knytte seg til Sverige. Dette forklarer også hvorfor han hadde svensk admiralsuniform, og ikke norsk. Det kan også dreie seg om hastverk. Bildet av Oscar II var etter et fotografi.
Det som gjorde det hele mer pikant, var at de tidlige sedlene, de for speciedaler, hadde et motiv der Norges hovednæringsveier var representert. Jordbruk, fiske, handel og bergverksdrift var på samtlige sedler. Dette var både et norsk og et nasjonalromantisk trekk. Nå, i perioden fra 1877 til 1900, var altså symbolet på alt man kjempet mot motivet på de nye sedlene.
Første utgave – sedler tilbake til Norge
De første norske offisielle sedlene ble trykket i Tollbugata 17 i Oslo i to leide værelser i 1819. Dette var for det meste sedler verd et visst antall skillinger. Deretter utviklet det seg til en stadig større operasjon ved Norges Banks trykkeri i Trondheim. Imidlertid var det så mange falske sedler i omløp at man rett og slett måtte sette ut jobben. Det private seddeltrykkeriet Saunders i London fikk jobben, og laget kobbertrykket. Dette sikret at sedlene hadde en rekke sikkerhetstegn, og ble langt vanskeligere å forfalske.
I 1877 sto vi foran et vannskille i norsk seddelhistorie. Nå kom kronesedlene. Selv om det var historisk viktig for Norge, ble mye av designet gjort av Saunders, ettersom kobbertrykket også var selve hovedmotivet. Det ga en interessant utvikling; de norske sedlene hadde en bakside med en «gammel vikingkonge». Dette var en releiff som trykkeriet, Saunders, hadde liggende. Tilsvarende motiver finner vi for eksempel på spanske sedler. Dette var altså ikke bestemt av Norge, men lagt på av Saunders.
I 1891 ble også kobbertrykk flyttet til Norge og Trondheim. Andre utgave ble dermed den første som ble i sin helhet preget i Norge med norsk motiver. Samtidig ble vi ikke kvitt Saunders helt. Vikingkongen ble med videre til andre utgave, og forsvant først etter andre verdenskrig.
 |
 |
 |
| Første utgave (1877-1901) | Andre utgave (1901-1945) | Tredje utgave (1945-55) |
| «Vikingkongen» til Saunders gjennom 78 år. Andre utgave er hentet fra en kopi, og tredjeutgaven fra Norges Bank | ||
Tusenlappen lite ønsket og høyt ettertraktet
Det som gjør første utgave spesielt ettertraktet er at det ble preget få av dem. Dette gjelder særlig tusenlappen. Det var bare 85 000 preget i de 14 årene den ble trykket. Det er et snitt på 6071 sedler per år. Til sammenlikning ble det preget 978 000 tusenkronesedler i andre utgave, eller 21 733 i året. En av grunnene til det var at tusen kroner i 1877, ifølge Norges Banks glimrende priskalkulator, tilsvarer omtrent 65 500 kroner i dagens penger. Det å gå med så mange penger var svært uvanlig. I tillegg var det faktisk en deflasjon på 1880- og 1890-tallet, sannsynligvis knyttet til USAS Store deflasjon i samme tid. Man fikk så mye for en tusenlapp at et ikke var behov for så store penger.
Dette forandret seg rundt første verdenskrig. Ettersom penger var knyttet til gull og sølv, og gull og sølv ble mangelvare under første verdenskrig, var det få som trodde på sedlene. Man måtte gi mer for å få edelmetallene, og i 1921 gikk man helt bort fra å knytte penger til sølv og gull. Det medførte at over natten kom en voldsom inflasjon. Da ble tusenlapper mer nødvendige. Dette er naturligvis en forenkling, og når vi ser på andre utgave, skal vi raskt se på paripolitikken og Norges Banks ønske om å få prisen tilbake til førkrigsnivået.
For samlere er imidlertid tusenlappen en slags hellig gral. Det finnes svært få tilgjengelige, og de er uhyre etterspurt. De som finnes, er som oftest makulert i form av at det er huller i dem. Ubenyttede sedler som ikke er makulert er ekstremt sjeldne.
