Fjerde utgave av norske pengesedler siden Norge innførte kroner er kanskje den mest folkelige. Historien er også den lengste i historien. Mest fordi den tok så lang tid.
Den fjerde utgave av norsk seddelhistorie har en svært interessant historie med kunst, gullstandard og uenighet. Dette er en spennende historie om sedler som fokuserte på mennesker som folk flest hadde et varmt forhold til.
Fjerde utgave skulle ha blitt tredje
Tradisjonelt skal sedler vare i omtrent 24 år. Man deler de offisielle spesidalersedlene inn i tre. Den ensfargede varte i 24 år (1817-1841), de tofargede i 24 år (1841-1865), og den flerfargede fra 1866 til kronesedlene kom i 1877. De første sedlene i kronerekken varte fra 1877 til 1901, altså 24 år. Den femte varte fra 1962 til 1987, altså 25 år. Sjette utgave varte fra 1977 til 1998, altså 22 år. Så alt peker på at andre utgave skulle byttes ut rundt 1925. Likevel skjedde ikke det.
En av grunnene til det er at det ble en del fram og tilbake med erstatningen. Først i 1928 nedsatte Norges Bank en komité. Den besto blant annet av den anerkjente kunstneren Erik Werenskiold, nå hele 75 år gammel. Den yngre Henrik Sørensen, 46 år gammel, var også med. De hadde forskjellige ideer om malestil og kunstens funksjon. Det at de to skulle bli enige var nok for mye forlangt.
Norges Bank hadde lagt noen føringer. De ville at næringsveier skulle være motivet. Dette var motivet på de flerfargede spesidalersedlene. Dette var også motivet på østerrikske, belgiske, franske og flere andre lands sedler. Problemet var både hvilke malerier som skulle med og hvordan resten av utformingen skulle bli til. Til slutt ble det ikke gjennomført.
Motivene som var folkelige
Motivene på de første tre utgavene av sedlene var relativt byråkratiske i utforming. I den første utgaven var det bare bilde av kong Oscar II. Den andre utgave hadde bare bilde av stortingpresident Christie og Tordenskiold på annenhver seddel. Tredje utgave hadde ingen bilder i det hele tatt. I denne utgaven var Fridtjof Nansen, Christian Michelsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Wergeland, Nils Henrik Abel og Henrik Ibsen avbildet.
Disse kan deles opp på mange måter. For eksempel var Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen våre store forfattere. Bjørnson, Nansen og Wergeland kjempet mange ganger for de svakes sak. Nansen og Michelsen var begge sentrale i unionsoppløsningen. Abel og Ibsen var de to internasjonalt berømte menneskene. Abel og Nansen var på topp internasjonalt innen respektive matematikk og biologi.
Det som var viktig, var at dette var mennesker mange var stolte av. Det var folkelige helter. De var ikke konger, politikere eller krigere.
Siste reis for store sedler
Et av de merkelige fenomenene med sedlene fram til og med denne utgaven var de svært høye formatene. For å skille mellom sedlene hadde forskjeller både i størrelse, form og farge. Dette førte til at de største sedlene var hele 127 mm i høyden. I gamle dager var dette forståelig. Da var de fleste sedlene av en viss valør verdt en formue, og ble neppe brukt i lommebøker. Da fjerde utgave kom, var imidlertid inflasjonen så stor at de store sedlene ble mye hyppigere brukt. Dette kunne nok ikke fortsette.
En annen endring var formen. For dette var siste reis for de nesten-kvadratiske sedlene med valørene 50 og 100 kroner. Fra og med femte utgave var alle klart rektangulære.
