Krigssedler, det vil si spesielle sedler utgitt i anledning krig, ble gitt ut både under første og andre verdenskrig. Og de har en svært interessant historie.
Norske krigssedler ble ofte trykket på grunn av mangel på materiale, men også for å vise hvilken side de var på. De var markant forskjellige fra de «vanlige» sedlene, men de var gyldig valuta. Om ikke alltid spesielt populære.
Sølvmangel førte til krigssedler
Første verdenskrig var ikke Norges krig. Norge som nasjon var ikke involvert, om enn vi ble presset av tysk og særlig britisk hold. Flere nordmenn deltok, og hele 2000 ble drept, men Norge var likevel nøytrale. Så hvordan påvirket det oss?
På flere måter, men viktigst i valutasammenheng var sølvmangelen. Det ble vanskelig å prege sølvmynter, og man måtte finne andre måter å vedlikeholde pengebeholdningen. Løsningen ble å trykke skillemyntsedler i stedet for skillemynter. Det ble gitt ut 1 krone og 2 kroner som sedler.
Skillemyntsedlene er litt vanskelige. De regnes ikke som del av seddelrekken som eksisterte da, den andre seddelrekken. Og på mange måter så de ikke ut til å gjøre det heller. I stedet for «1 krone guld» eller «2 kroner guld», står det «Denne seddel gjælder som sølvmynt og indveskles som saadan av». Stortingspresident Christie er ikke på de to skillemyntene, og dimensjonene er også feil. Den andre seddelrekken hadde en egen logikk. Femtilappene og hundrelappene var dobbelt så store som femkronesedlene og tikronesedlene. Femhundre- og tusenlappene var en like store som de to størrelsene under til sammen. Skillemyntsedlenes størrelse var ikke i nærheten av å passe i dette systemet.
Skjønt, krigssedler? Den første, enkroneseddelen, kom i 1917, og den andre i 1918. Begge varte til 1925, selv om Norge allerede i 1919 gikk vekk fra sølv i mynter. De ble preget som resultat av krigen, men de overlevde den kraftig.
Populære ble de ikke. Den grønne seddelen kom i samme år som Oktoberrevolusjonen, og ble kalt «bolsjeviker» etter den ledende bevegelsen av kommunister som gjennomførte et statskupp. Året etter kom den røde tokronen, som fikk kallenavnet «rødegardist».
Hjemmefront: Uslinger og Quislinger
Disse krigsedlene forsvant altså i 1925. Deretter ble det bare preget mynter i så lav valør. Så brøt andre verdenskrig ut. Kobber og nikkel ble etterspurt til krigsproduksjon. Myntene ble preget av jern og sink. Kronemyntene ble ikke engang preget, men sedlene tok over også der. I 1940 ble 1 kroner og 2 kroner preget.
Interessant nok var ikke andre seddelrekke byttet ut da andre verdenskrig brøt ut. Det kan forklare hvorfor de nye sedlene var enda mer forskjellige fra denne seddelrekken enn krigssedler fra første verdenskrig. Sedlene kunne altså ikke forveksles med de gamle.
Likevel er det interessant at sedlene ble byttet ut med ny logo og ny stil, men likevel med samme farger. På den tiden var det etablert at sedlene skulle ha visse farger, men siden grønt var forbeholdt femtilappen og rødt hundrelappen, kunne likevel Norges Bank ha byttet farger. Med bolsjeviker og rødegardister utdatert i bare femten år, var det ingen overraskelse hva som skjedde med Norges Banks nye krigssedler. Og det som skjedde, var at de nye sedlene fikk kallenavn. Nå gikk det to uslinger (1 krone) på en quisling (2 kroner).
Verken uslingene eller quislingene hadde Norges riksvåpen på seg. Det hjalp neppe på populariteten.
Utefront: Londonsedler til invasjonsbruk
Nå var det ikke bare i Norge at norske krigssedler ble trykket. I London startet eksilregjeringen produksjon av to separate seddelserier. Den første serien skulle være omvekslingssedler mot den eksisterende seddelmassen etter at Norge ble vunnet tilbake. Den andre skulle brukes dersom Norge ble stykkevis erobret. Som eneste norske sedler, hadde londonsedlene kongens monogram.
Den første serien ble påbegynt allerede i 1941, og hadde sedler fra 1 krone og hele veien opp til 1000. Interessant er det også at fra femkroneseddelen og oppover, hadde de forseggjorte vannmerker med portrettet til Fridtjof Nansen. Portrettet er for øvrig svært likt det som senere dukket opp på femkroneseddelen og så tikroneseddelen. Sedlene hadde også et svært moderne riksvåpen. Dette riksvåpenet dukket ikke opp på tradisjonelle sedler før i 1962. Fargerike var de også, med mange nyanser. Nye farger tok over som dominerende, med brune tusenlapper og lilla hundrelapper som eksempler. Så vakre de enn var, kom ingen i bruk.
Den andre serien var minst like fargerik. Femkronen var for eksempel, gul, oransje og lilla med grønn kant. Hundrekronen, som var den høyeste valøren, var delt på midte mellom grønngul og rosarød med lilla kant. Sedlene ble gitt til allierte soldater, og så mye som 2 millioner kroner kan ha kommet i omløp før de raskt ble vekslet inn.
Ny serie kom allerede i 1945. Langt mindre fargerik, langt mindre festlig, men på alle måter like viktig. For i disse sedlene skulle Norge gjenbygges.
