Norske jubileer blir tradisjonelt feiret på mynt. Likevel, da Norges Bank i begynnelsen sendte ut et forslag om kandidater til minnemynter for 2020 til 2029, var det noen høyst merkeverdige utelatelser.
Forslaget til Norges Bank inkluderer en liste over forskjellige kandidater til både minnemynter i edelt metall og til sirkulasjonsmynter med særpreg. Listen er satt sammen av et utvalg, og ser bare på perioden 2020-2029. Vi regner med at de har hatt lange diskusjoner om hvilke norske jubileer som passer. Likevel er det bemerkelsesverdig at svært viktige hendelser ikke er kommet med.
Her er en ovesikt over hva som er blitt vurdert, hva som er funnet verdig og hva som ikke kom med.
Åpenbare mangler blant norske jubileer
Jubileumsmynter, eller jubileums- og minnemynter, er altså de myntene som preges i sølv eller gull, i senere tid i gull. Norges Bank har stilt krav om disse myntene. Temaet skal være jubileer innenfor kongehuset eller knyttet til grunnloven.
Med disse kravene var det bare to norske jubileer som kvalifiserte til å bli kandidater til jubileumsmynter i niårsperioden. Den første er Frigjøringen 75 år i 2020, den andre er at kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit begge fyller 50 år i 2023. Formelt er ikke frigjøringen verken grunnlovs- eller kongehusrelatert direkte, om enn klart indirekte. Uansett er de begge gode kandidater.
Så hvordan gikk det med de to kandidatene? Begge ble underkjent.
Men var dette virkelig de eneste gode kandidatene? Vi kan finne tre kandidater som absolutt burde ha blitt med, og vi synes det er rart at:
1. Norges flagg er ignorert
Merkelig nok er altså ikke tohundreårsjubileet til Norges flagg inkludert. I 1821 ble Norges flagg godkjent. Det er omtalt i grunnloven, og passerer selv de strenge reglene. Norges flagg er full av symboler på Norges utvikling mot et stadig fredeligere og friere samfunn. Fargene rødt, hvitt og blått ble valgt nettopp fordi de ble forbundet med frihet. Frankrike og USA var to land som valgte disse fargene.
Norges rene flagg var også av stor betydning for de mange som kjempet for Norges stadig økende selvstendighet. Det var et symbol på motstandskampen under andre verdenskrig. Det er fortsatt et symbol på verdiene som ligger til grunn for Norge. Og det fortjener definitivt en minnemynt. Vi kan knapt tenke oss noen norske jubileer som passer bedre.
2. Svalbard ikke funnet verdig
Først og fremst er naturligvis Svalbard langt eldre enn 100 år, men i 1920 ble Svalbard del av Norge som følge av Svalbardtraktaten. I 1925 ble Svalbard offisielt overtatt av Norge. Svalbard utgjør nesten 16 % av Norges areal. Vi gjentar altså: En del av Norge er ikke funnet verdig et jubileum.
Selv om man kan argumentere for at Svalbard er et unikt eksempel, så er det like fullt del av Norge. Gitt investeringene gjort på øygruppen, inkludert frøhvelvet, virker det rart at heller ikke Svalbard ble vurdert.
3. Kampen mot adelen – demokratiets prøve – ikke kom med på listen
Nordmenn har alltid vært opptatt av likhet. Tanken om adelskap har aldri passet oss. Da vi var under Danmark hadde adelen misbrukt makten og forsynt seg grovt av norske verdier uten å gi noe tilbake. Adelskap var ikke bare upopulært, men også uaktuelt i en moderne stat. Det første Storting, i 1815 foreslo avskaffelse av adelen. Problemet var at den tidligere så revolusjonære Jean Baptiste Bernadotte nå var den konservative regent Karl Johan. Han brukte sin utsettende vetorett. Det samme gjentok seg i 1818, da med Karl III Johan som konge.
I 1821 ble lakmustesten for Norges grunnlov gjennomført. Kongen ville for enhver pris ikke gå med på å avskaffe adelen. Han angret at han hadde gitt fra seg absolutt veto. Da Stortinget skulle gjennomføre sin sesjon der adelen skulle avskaffes, var Karl Johan klar. Skip lå i Oslofjorden. Det var øvelse på Etterstad, der norske soldater hadde løskrutt og svenske skarpt. Karl Johan var klar på at han ville ha riktig resultat. Kort sagt, Karl Johan var klar for å gjennomføre et statskupp!
Stortinget rikket seg ikke. De avskaffet adelen, og Karl Johans bløff ble avslørt. Han dro hjem uten militærkupp og uten norsk adel. Det er vanskelig å overdrive betydningen av dette, selv om det underkommuniseres. Blant norske jubileer bør dette være selvsagt, og det på gullmynt.
Sirkulasjonsmynter – merkelig prioritering
Når det gjelder norske jubileer til sirkulasjonsmynter med særpreg, hadde utvalget kommet til ett forslag per år mellom 2020 og 2029. I høringen fra Norges Bank kommer det ikke fram om kandidatene er de eneste eller de eneste som kom gjennom nåløyet. Forslagene ble deretter delt inn i fire grupper fra høyest prioritet (gruppe I) til lavest (gruppe IV). Så hvilke forslag kom fram?
| Gruppe I | Anne-Cath Vestly 100 år (2020) | Statens kartverk 250 år (2023) | Magnus Lagabøtes landslov 750 år (2024) |
| Gruppe II | Hans Nielsen Hauge 250 år (2021) | Sigrid Undset tildelt Nobels litteraturpris 100 år (2028) | |
| Gruppe III | Landets første sparebank 200 år (2022) | Meterkonvensjonen 150 år (2025) | |
| Gruppe IV | Den Nationale Scene i Bergen 150 år (2026) | Lov om allmueskoler på landet 200 år (2027) | Ellen Gleditsch 150 år (2029) |
Vi synes det er mildt sagt overraskende at Hans Nielsen Hauge bare kom i gruppe to. Hauge spilte en avgjørende rolle i å fornye og modernisere mange deler av landet. Selv om hans rolle som lekpredikant var viktig, var han også avgjørende i å få utviklet handel i Bergen, Trondheim, Nord-Norge og Østlandet. Blant annet.
Nå regner vi med at det ikke er Nobels litteraturpris 1928 som hedres, men forfatteren Sigrid Undset. Det at hun bare kommer i gruppe 2 kan virke tilforlatelig ettersom hun ble minnet på en 500-kroneseddel. Samtidig har Henrik Ibsen, Nils Henrik Abel og Henrik Wergeland (to ganger) blitt minnet på sedler og likevel også blitt minnet på mynter.
I tillegg til prioriteringene, er det et par svært merkelige utelatelser blant utvalgene. Vi går raskt gjennom noen av dem under:
2020: Kjell Aukrust blir født
Vi har stor respekt for Anne Kath Vestly, og det at vi foreslår Kjell Aukrust er et tillegg, ikke en erstatning. Likevel er det noe spesielt med det usedvanlige viddet til Kjell Aukrust. Den dyktige skribenten var langt mer enn Flåklypa Grand Prix. Han var en vittig skribent med en rekke bøker som traff Norges sjel med enkle og velskrevne tekster. Sverige har modernisert seg på sine sedler, og det er vel på tide at vi kan gjøre det samme.
2020: Hele Norges Alf Prøysen døde
Minnemynter skal ikke fokusere på dødsfall. Samtidig ble Alf Prøysen født i 1914, og han jubileer vil alltid kollidere med grunnlovsjubileet. Nærmere beskrivelse av Alf Prøysen bør ellers være unødvendig. Mannen lyktes å personifisere Norge både i det gamle og det fremadstormende i sangene. De er sanger om nostalgi og forandring, men mest om folk.
2022: Karen Platou – den første norske kvinne stemt inn på Stortinget
Anna Rogstad var den første kvinnen på Stortinget. Hun var imidlertid vararepresentant. Og selv om Rogstad selv fortjener en minnemynt, blir det ikke i denne perioden. Den tilhører Karen Platou. I motsetning til Rogstad ble hun valgt inn til fast plass. Når vi legger til at Platou var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig som 61-åring og måtte flykte til Sverige som 64-åring, mener vi at hun mer enn har fortjent sin plass.
2022: Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor, ble født
Kristine Bonnevie vokste opp i en familie med en far som utviste svært liten forståelse for kvinnesaken. Det påvirket ikke Bonnevie, som startet å studere 20 år gammel. Da hadde kvinner bare hatt tilgang til høyere utdannelse i ti år, men Bonnevie lot seg ikke stoppe. Etter en svært god karriere innen biologi ble Bonnevie professor ved Universitetet i Oslo. Professoratet var nylig opprettet, og man kan mistenke at det skjedde for å hindre at hun tok en professorstilling ved Bergen Museum, som hun var innstilt til. Bonnevie var med andre ord svært ettertraktet. Biologibygningen ved hennes gamle arbeidsplass er oppkalt etter henne.
2022: Vinmonopolet 100 år
I 2022 er Vinmonopolet 100 år. I 1922 hadde forbudet mot tilvirkning innførsel og omsetning av brennevin og sterk vin eksistert i tre år. Det var hele 62 prosent for forbudet, delvis fordi alkoholinntaket var svært alvorlig. Vinmonopolet er kontoversielt, men det reddet langt på vei alkoholsalg overhodet da det ble innført. Siden har Vinmonopolet fornyet, forandret og forbedret seg slik at det er en moderne og konkurransedyktig butikkjede for sin egen del. Vinmonopolet har vært en viktig deltaker i å ufarliggjøre alkohol og å promotere måtehold.
2023: Armauer Hansen – blant pionerne i internasjonal medisin
Gerhard Armauer Hansen oppdaget i 1873 lepra-basillen. I dette ligger to enestående oppdagelser. For det første fant han en kur for spedalskhet, en alvorlig sykdom som hadde vært et problem for menneskeheten i årtusener. Sykdommen gir store smerter, deformasjoner og skadet på vev og ben. Resultatet kan bli svært stygt, og det var vanlig at spedalske ble nektet inngang til byer eller ble plassert på kolonier med andre spedalske. Det å finne ut en kur for dette var et svært viktig gjennombrudd.
Det blekner imidlertid i forhold til det som kom som en bieffekt av det. For dette var første gang i verdenshistorien at man beviste at sykdommer kunne smittes via basiller, første gang kroniske sykdommer kunne smittes via bakterier og andre gang i verdenshistorien at det ble påvist at basiller smittet sykdommer. Armauer Hansens navn er svært viktig i medisinsk historie. Det er merkelig at Norges Bank ikke mener at man kan markere 150 år siden dette store medisinske gjennombruddet i 2023.
2024 – Kristningen av Norge
I 1024 ble kristendommen innført på et tingmøte ved Moster kirke i Bømlo. Dette er et av få eksempler på en relativt demokratisk innføring av kristendom, ved at de kristne rettsbestemmelsene ble gjennomført av kong Olav II Haraldsson og biskop Grimkjell i samråd med bøndene som hadde møtt opp. Vedtaket ble senere lovtatt på lagtingene, og både Gulatingsloven og Frostatingsloven nevner lovene.
2025: Kronen innføres, gjør pengeoverføringer mye enklere
I 1875 ble offisielt daler- og skillingsbetegnelsen avviklet. Det eksisterte dobbeltvalører fra 1874, men i 1875 ble det klart at desimalsystemet skulle ta over. Dette betydde at i stedet for å måtte regne med 24-skillinger, kan man regne med kroner, tikroner og 20-kroner. Alt var delelig på ti eller hundre. Systemet var langt mer oversiktlig. Det er betenkelig at et så stort numismatisk gjennombrudd ikke blir markert av Norges Bank med engang en sirkulasjonsmynt.
2026: Olav Duun ble født
Olav Duun (født 1876) er en undervurdert forfatter. Selv om han skrev på nynorsk, var han internasjonalt anerkjent forfatter. Han ble nominert til Nobels Litteraturpris hvert år fra 1924 til 1939, og i 1926 var han én stemme fra å få prisen. Den gikk i stedet til George Bernhard Shaw. Duuns nyrealistiske stil med etiske spørsmål blir blandet med vittigheter, ironi og gode replikkvekslinger. Han er kanskje den beste forkjemperen for nynorsk blant norske forfattere.
Når det finnes så mange kandidater, virker det litt pussig at Norges Bank har valgt å prioritere så annerledes. Jubileumsmynter burde ha blitt utgitt. Derom kan det ikke herske noen tvil. Flere burde faktisk preges. Når disse navnene tok et par timers undersøkelse, burde et utvalg ha kommet på dem også. Det er derfor betenkelig at disse ikke er blitt nevnt tidligere.
