I morgen fyller FN 75 år, og i den anledning skal Det Norske Myntverket prege en jubileumsmedalje for å markere denne svært viktige institusjonen.
Norge har alltid hatt et nært forhold til FN. Vi var et av de aller første medlemslandene, og FNs første generalsekretær var norsk. Men det er mest gjennom alt organisasjonen har utrettet at vi kjenner så godt til den.
Myntverket hedrer med jubileumsmedalje
Men først altså til Det Norske Myntverket. I dag, nøyaktig 75 år etter FN ble stiftet, preger Det Norske Myntverket en jubileumsmedalje i rent sølv som ærer fred og forsoning. Medaljen viser to duer som holder en olivengren – et kraftig symbol på fred. Og en påminnelse at vi fikk FN 75 år tidligere.
Reversen består av sirkler med navnet på de landene som skrev under på FN-pakten i 1945. De til sammen 51 landene som skrev under på erklæringen varierer stort i geografi og bakgrunn. Med land som Etiopia, El Salvador, Iran og Filippinene med, viser det mye av spredningen. Flere av landene, deriblant Jugoslavia og Sovjetunionen, finnes ikke engang lenger.
Medaljens enkle og vakre design understreker det enkle, men også viktige, budskapet om fred og frihet.
FN 75 år for fred og utvikling
Så hva har FN gjort? Dersom man begrenser seg til Generalforsamlingen eller Sikkerhetsrådet, kan det virke som en krangleklubb. Men FNs innsats ligger ikke først og fremst der. Den ligger i de mange særorganisasjonene. Det er en rekke organisasjoner med i FN som jobber for at verden er et stadig bedre sted å bo.
Et eksempel på dette er FNs Matvareprogram, som nylig vant Nobels Fredspris. De har sikret at fattige folk i fattige land får mat når de trenger det. I 2020 har covid-19 gjort allerede vanskelige oppgaver enda verre. Da er det godt å vite at FN opererer både i kjente og glemte konflikter for å sikre folk mat.
Et annet er de mange økonomiske særorganisasjonene. For mange er det skape en karriere vanskelig i en økonomi som virker svært vektet til fordel for de som allerede har mye. FNs økonomiske organisasjoner passer likevel på at det skal være en viss form for rettferdighet.
I tillegg til økonimisk utvikling, kjemper FNs organisasjoner for menneskerettigheter og muligheter for alle. Flere millioner lever nå som ikke hadde levd dersom FN ikke var til.
Nordmenn i FN
Norge har hatt en rekke folk involvert i FN og særorganisasjonene. Klart flest har naturligvis vært knyttet til FN-styrkene som har sikret fred i problemfylte områder. FNs fredsbefarende styrker vant fredsprisen i 1988. Mange nordmenn var deltatt i den viktige rollen for å forhindre fred og fremme fredelige løsninger i problemområder.
Vi har også hatt en rekke byråkrater, inkludert enkelte helt i toppen. Her er en ikke utfyllende liste:
-
- FNs generalsekretær Trygve Lie. Lie var en svært dyktig diplomat som styrket Norges stilling og var godt likt internasjonalt. Han ble den første generalsekretæren i FN 75 år siden kommende februar.
- Gro Harlem Brundtland – generaldirektør for Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bruntland er lege og Norges første kvinnelige statsminister, og svært godt kvalifisert til jobben. Hun taklet flere utfordringer, deriblant SARS-utbruddet.
- Hilde Frafjord Johnson – FNs spesialrepresentant i Sør-Sudan og nestleder i UNICEF, Johnson har jobbet mye for Afrika, deriblant i Afrikabanken.
- Olav Kjørven – assisterende generalsekretær i FNs utviklingsprogram (UNDP)
- Kai Eide – FNs spesialutsending til Kosovo og Afghanistan
- Jan Egeland – leder av FNs nødhjelpsfond
- Terje Rød-Larsen – visegeneralsekretær for Midtøsten
Når vi markerer FN 75 år, er det definitivt med et sterkt norsk tilsnitt.
.
