Nylig ble Norges og Skandinavias dyreste mynt, en speciedaler fra Frederik III, kjøpt for 3,45 millioner kroner. Kjøperen er norsk. Men hva var dette egentlig for en mynt?
Det var forrige helg (28.-29. april) at det som viste seg å være Norges dyreste mynt ble solgt på auksjon, og kommer tilbake til Norge. Mynten er en trippel speciedaler fra 1666, preget under Frederik IIIs regjeringstid. Den veier 90 gram, og er omtrent en centimeter tykk. Det er ett kjent eksemplar av den i Myntmuseet i København, i tillegg til at det antas at det finnes to-tre til i privat eie.
Frederik III-speciedaler er sjeldne og ærlige
Det er i seg selv ikke spesielt merkelig at denne mynten var sjelden. Speciedaler under Frederik III var preget i få eksemplarer, og doble og triple var preget i enda færre eksemplarer. I tillegg har mange blitt smeltet om eller forsvunnet i tidens løp. Det å få tak i slike mynter i sin helhet er vanskelig, og derfor er det interesse for alle som dukker opp.
Et typisk kjennetegn på myntene til Frederik III er portrettet. Det var ikke uvanlig med forskjønning av monarker, men det fant ikke sted her. På mynter er ofte Frederik III preget med bollekinn, kraftig underbitt og klumpete nese. Denne utgaven er faktisk ikke så verst – enkelte kan være langt mer ubarmhjertige i sin portrettering av kongen.
Mynten er i god stand
Mynter som har overlevd i 352 år, gjør det sjelden uten slitasje. Denne mynten har i så måte klart seg overraskende bra. Noe av håret til Frederik III er nedslitt, men både den norske løven og kronen er i svært god stand. Nettopp dette var med på at mynten ble Norges dyreste mynt – høy kvalitet spiller en stor rolle for samlere.
En av grunnene til dette skyldes nok at denne mynten ikke var i særlig stor sirkulasjon. Selv om mange ting kostet mer enn en speciedaler, var det mer sannsynlig at det ble betalt med skilling og mark. I tillegg ble det preget mange mynter under Frederik IIIs far Christian IV. Med tanke på at det ble preget så få mynter med høy valør av Frederik III, kan det ha vært en personlig gave eller noe liknende.
Det som, i tillegg til håret, er mest iøynefallende, er at det står risset inn Jens Thams på mynten. Dette er en Jens Thams født i 1787, ett hundre og elleve år etter at mynten ble preget. Sannsynligvis ble mynten gitt til ham da han tok over mynten i 1809.
Speciedalere i Norge
I Norge ble speciedaler innført stykkevis. Norge hadde ikke preget egen mynt på over hundre år før kong Hans (konge 1483-1513) preget noen, inkludert skilling. Det kom også danske mynter over til Norge. Det første kjente tilfelle av daler som en betalingsmynt går tilbake til 1537. Da ble den danske joachimsthaler preget. Dette var en sølvdaler av samme sølvinnhold og kvalitet som myntene fra sølvgruvene i Joachimsthal.
Det var imidlertid først i 1628, da Sølvgruvene på Kongsberg ble åpnet, at norske speciedalere ble preget. Dette var under Christian IV. Ordet «speciedaler» kommer fra en forenkling av «riksdaler in specie». Dette betyr riksdaler i ett stykke. Dette var i kontrast til riksdaler courant, det vil si riksdaler i småpenger. Disse småpengene, skillingene, hadde ofte mindre sølv enn de skulle ha, og derfor var en riksdaler courant regnet som mindre verd enn en riksdaler specie.
Norge beholdt speciedaler også etter at unionen med Danmark ble oppløst. De ble avløst av kroner og øre i 1875.
