Noregs Bank skapte kontroverser da de nye sedlene kom ut på 1980-tallet. Myntene som bar samme benevning ble langt fra like kontroversielle.
Den 18. oktober i år ble femtilappene med bilde av Peter Christen Asbjørnsen ikke lenger gyldig veksel. I den anledning har vi sett litt på denne femtilappens kontroversielle forløper, med Aasmund Olavsson Vinje. Kontroversiell enten fordi den var som den var eller at den ikke hadde kommet før.
Noregs Bank strøket ut
Kontroversen lå ikke i valget av Vinje. Mannen som forfattet kjente strofer som «No ser eg atter slike fjell og dalar» fortjente en seddel. Problemet lå at hans mål ble brukt på seddelen.
Selv om nynorsk og bokmål ble likestilt i 1885, tok det nøyaktig hundre før nynorsk debuterte på seddel. Det skapte bruduljer. Nynorsk var alt annet enn populært blant mange på 1980-tallet, jubileum eller ei. Flere sedler kom tilbake med «Noreg» strøket ut, og «Norge» skrevet over. Statsbanken skulle ikke kalles Noregs Bank offisielt, må vite.
Interessant nok var det en viss harmoni med valget av en nynorsk seddel. På 1980-tallet fantes ikke 200-lappen, og dermed var det fire sedler i omløp. Av disse var én på nynorsk, eller 25 %. En nynorskprosent på 25 var på 1980-tallet en godt innarbeidet vits. Statlige institusjoner måtte skrive 25 % av sine dokumenter og brev på nynorsk. Nynorsk skulle være med på 25 % av NRKs sendinger. I 1985 var NRK enerådende for folk flest, og nynorsk dominerte på tekstinger, til stor lykke for komikere over hele landet. Andre kan ha følt nynorsk presset på seg i byområder uten noen nynorsktilhørighet.
Nynorsk markant fra 1996
I 1996 var en ny merkedag for nynorsk numismatikk. Femtiøren kom på nynorsk. Akkurat som femtilappen, hadde femtiøren et ornament hentet fra stavkirkene. Kanskje var det med vilje at nynorsk skulle knyttes til historie og kultur? I så fall kunne det snus til at nynorsk var gammeldags og utdatert, et rykte nynorsk lenge hadde kjempet mot.
Fra 1997 av ble dette forandret. I stedet for å ha én seddel med bare nynorsk, fikk vi fem med både nynorsk og bokmål. For de nye sedlene hadde både Norges og Noregs Bank. Norges Bank var fortsatt på forsiden, men likevel var dette en stor forbedring for nynorskfolket. I 1998 kom femkronen som hadde St. Olavs orden. Nynorsk var ikke lenger en kuriositet fra gamle dager, men moderne og jevnstilt.
Så hvorfor var det ingen protester mot nynorsk? Kanskje var vi mer modne, kanskje nynorsk hadde blitt mer populært. Samtidig skal man ikke se bort ifra at man hadde flere kanaler å velge mellom. Nynorsk var ikke tilstede på TV2, TV3, TVNorge eller andre kanaler. Dermed var det heller ikke like tilstede for folk flest.
Nok et språk på valutaen?
I 2010 ble det klart at en av nynorskmyntene, femtiøren, forsvant etter 2011. Mynten hadde utspilt sin rolle. Noregs Mållag var imidlertid ikke nådige. Her måtte man få mynter som hadde begge mål på seg, mente nestleder Jens Kihl. Kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank sa at hun skulle ta med Mållagets synspunkt i framtidige vurderinger. SPOILER ALERT: Ingenting skjedde.
Det vil si, noe skjedde. Sametingets visepresident Laila Susanne Vars mente at samisk burde være med på seddelen. Skjønt, hvilken samisk? På nordsamisk heter Norge Norga, sørsamisk heter Norge Nöorje og på lulesamisk Vuodna.
Tradisjonelt blir nordsamisk det dominerende. I så fall ville Meisingseths arbeidsplass hete Norgga Báŋku. Og dette er i tillegg til Norges Bank og Noregs Bank. «Kroner» blir ruvdnon. Sametingspresidenten hadde et sterkt argument. Samisk er det eneste språket nevnt i grunnloven. Vi kan regne med at Norges Bank lovet å ta det med i framtidige vurderinger.
SPOILER ALERT: Ingenting har skjedd hittil.
