Namsos ble bombet av nazistene 20. april 1940. Da var krigen om Norge i full gang. Den tyske invasjonsstyrken hadde allerede tatt Oslo morgenen 9. april, og de store byene falt etter tur. Den raske fremrykkingen til de tyske styrkene ble hindret av standhaftige norske soldater, men de klarte ikke å stå imot.
Resultatet var skremmende. Etter en «helvetesdag» for byen, så var sentrum brent ned og flere mennesker drept. Kort tid etter kom de tyske soldatene til byen, og de møtte ingen motstand. Det tok flere år før byen ble gjenreist. Winston Churchill brukte Namsos som et eksempel til skrekk og advarsel; Hadde man ikke tilstrekkelig forsvar mot luftangrep, så ville man ende med å bli «Namsosed»; fullstendig knust.
Nødpengesedler fra Namsos, utgitt under 2. verdenskrig
Har man ikke tilstrekkelig forsvar mot luftangrep, så vil man ende med å bli «Namsosed»; fullstendig knust. Winston Churchill
Det er skrevet mye om troppeforflytninger og slag og trefninger i aprildagene. Dette er viktig historie, selvsagt. Det er dessverre skrevet mindre om hvordan man sikret hverdagen i den tidlige tiden av krigen.
Forretningsbanken i Namsos
Forretningsbanken i Namsos var avskåret fra hovedkontoret i Trondheim og kontantbeholdningen der. Det var en reell frykt for at man skulle slippe opp for kontanter og det varte ikke lenge før bankene i Norge innførte et maksimalt tak på uttak i bankene.
Namsos var ikke det eneste stedet i landet med slike problemer, og banken løste det på samme måte som mange andre byer; banken laget sine egne penger! Disse pengene ble kalt nødsedler, og de er en interessant del av norsk krigshistorie.
Nødsedlene som ble utstedt var ofte enkle trykksaker, med få eller ingen spesielle tiltak for å forhindre forfalskninger. De sedlene Forretningsbanken i Namsos fikk laget er datert 18. april 1940. Sedlene ble utgitt i tre valører: 10-, 20- og 50-kroner. Nødsedlene sirkulerte bare en kort stund, og ble raskt avløst av regulære pengesedler.
Banken ble knust
Det spesielle med nødsedlene fra Namsos er at de ble laget i et lavt opplag, og de har vært svært vanskelige å få tak i fram til nå. Dessuten er det et rent under at sedlene fra Namsos overlevde krigen! Forretningsbanken klarte seg ikke gjennom bomberegnet. «Hvelvet holdt», heter det i årsberetningen året etter, så det er nok dette hvelvet vi kan takke for at vi fremdeles har disse sjeldne sedlene i dag. De ville vært bombenes og flammes rov om de ikke lå nedlåst.
Raskt innløst
Nødsedlenes tid var definitivt forbi i løpet av noen måneder. De fleste sedlene fra Forretningsbanken ble innløst allerede samme sommer, og noen ganske få i løpet av høsten. De fleste sedlene kom tilbake til banken, men noen ble nok beholdt som suvenirer. Det samme skjedde med flere andre nødsedler: De fleste ble innløst og noen senere solgt som samlerobjekter for å finansiere kommunale tiltak. Forretningsbanken sedler ble liggende i hvelvet fram til vår tid.
Formidling av historien til nye generasjoner
Aprildagene i 1940, var med på å forme Norge og dets innbyggere for generasjoner. Men ettersom årene går mister vi flere og flere av tidsvitnene. Det vi har igjen er deres fortellinger i bøker, radio og film. Vi har også håndfaste bevis fra aprildagene: nødsedlene som ble utstedt da bankene slapp opp for de vanlige kontantene. De forteller en helt spesiell historie på en unik måte.
Med Namsos nødsedler spres samtidig historien om den nådeløse bombingen av Namsos og de alliertes forsøk på å befri Norge. Formidlingen av denne historien til nye generasjoner er så verdifull at den ikke kan måles i penger.
Noen av nødpengesedlene fra Namsos har tidligere blitt solgt av Samlerhuset. Utfyllende historisk dokumentasjon fulgte valørene.
Tekst: Kjetil Kvist, numismatiker og historiker
