, 19. september 2018

Myntkatalogen Norges Mynter har blitt digital – vi har testet den

Myntkatalogen Norges Mynter er endelig på nett. Hjemmesiden er intuitiv og oversiktelig.

I et historisk grep har Samlerforlaget Norges Mynter lagt ut myntkatalogen på nett. Vi har testet og sammenliknet siden for å se om den overgår papirutgaven.

Det var på fredag den 7. september at Myntkatalogen Norges Mynter ble tilgjengelig på nett. Denne digitale oversikten er oss bekjent den første og eneste myntkatalogen som er online. Og den er attpåtil gratis – og ikke-kommersiell. Men hvordan fungerer det i praksis?

 

Smart søkemotor

Samlerhuset: Søkefelt på norgesmynter.no med søkeord "kumlokk" og treff på fem øre og 5 kroner
Man kan søke både på kumlokk og elg for å finne femøren fra 1958-73.

Det første man kommer til når man besøker siden er et stort søkefelt. Har kan man søke på akkurat den mynten man vil. Dette gjør at man raskt finner fram til mynten man er ute etter. Man kan søke på valør, metall (i det minste gull og sølv) eller navn.

Et interessant fenomen er at søkefeltet er «smart», det vil si at skrivefeil justeres. Skriver du «fullmynt», kommer du for eksempel til «gullmynt». En interessant vri på det er at om man bare søker «gull», får man også opp minnemynten til Ole Bull. Dette er mer en naturlig følge av «smarte» søkemotorer enn et problem.

Myntkatalogen Norges Mynter har også vært litt smidige med søkeord. I miljøet er det uenighet om hvordan konger skal skrives. Er det for eksempel Karl Johan eller Carl Johan? Skal ordenstallene skrives med romertall eller arabiske tall? Søkefunksjonen tillater begge. Dermed kan du skriver Carl XIV eller Karl Johan og få samme treff.

Myntkatalogen har også lagt inn en del fiffige løsninger. For eksempel kan man søke på ikke-typiske søkeord som «kumlokk». Og om du lurer, dukker både femøren og femkronen opp. Og apropos femøren, du kan søke på elg, kjøttmeis, linerle, spurv, hund, elghund og hest også.

 

Gratis innlogging

Samlerhuset: Bildet viser en tabell for 2 skilling 1822-34 og et pop-up-vindu som forteller at man må logge inn for å se hva mynten er verd.
Skal man ha tilgang til opplag og pris for myntene, må man logge inn. Innloggingen er gratis.

Selv om det er fint å se hvor mange mynter som har eksistert, er nok mange mest opptatt av å få se opplagstallene og prisene. For å gjøre dette, må man logge inn.

Innloggingen er gratis, og krever ingen abonnement på nyheter – om enn dette er et tilbud. Siden dette altså er gratis, er det ingen grunn til ikke å gjøre dette som vi kan se.

Innloggingen gir hittil bare pris og opplagstall, men det er grunn til å håpe på at det etter hvert blir mulig å markere hvilke mynter man har. Dersom dette kommer, vil det nok være en revolusjon for mange samlere. Siden er imidlertid som nevnt ikke en kommersiell side, slik at man må kjøpe mynten andre steder.

 

Oversiktlige myntsider

En fin ting med å komme til myntsidene, er at alle spesifikasjoner står i en fin oversikt. Dette inkluderer også diameter. Dette er nok en dyd av nødvendighet, ettersom myntene i papirutgaven var i 1:1. Dette er mye vanskeligere å gjøre på nett, der bildenes størrelse varierer med skjermen. For eksempel er femøren 1958-73 originalt 27 millimeter, mens på skjermen min er den 56 mm.

En annen fin ting er at flere av myntene har en liten historie rundt seg. Dette kan gjelde myntene med dobbeltvalør, dyremotiv eller Carl Johans siste speciedaler. Det er flere historier å ta med, og vi satser på at disse kommer senere.

Noe uvant kan det synes for oss som har bladd mye i papirkatalogen, at myntene ikke står ved siden av hverandre, mens her får hver mynt sin egen side. Dette er løst på en god måte. Under tabellen med årgang og pris er det knapper som lenker til de neste myntene i rekken. I tillegg er det en meny som deler inn mynter etter valør eller konge. Og dette er faktisk bedre enn katalogen, for her ligger minnemynter samme sted som sirkulasjonsmynter.

 

Artiklene er med

Myntkatalogen Norges Mynter har i lang tid inneholdt artikler knyttet til mynthistorie og produksjon. Siden denne hjemmesiden er et oppslagsverk først og fremst, var det ikke gitt at artiklene kom med. Likevel har hjemmesiden tatt med flere av artiklene fra papirutgavene. Som med mynthistoriene, regner vi med at artiklene blir utvidet.

Et annet kjennetegn med Myntkatalogen Norges Mynter er at den har god informasjon om kvalitet og kvalitetsvurderinger. Oversikten over kvalitetsbetegnelsen er godt brukt blant samlere. Nå er den i tillegg utvidet med en oversikt over kvalitetsbetegnelsene på dansk, engelsk og tysk.

 

Konklusjon: God ressurs

Overgangen fra fysiske kataloger til nettkataloger kommer med utfordringer. Myntkatalogen Norges Mynter har løst flere av disse godt. Det er lett å komme til sidene om myntene, og det er god informasjon om dem. Hovedfunksjonen er med andre ord mer enn god nok.

Dersom du har gamle papirkataloger liggende, kan det allikevel være fint for mange å beholde dem. I tillegg til interessante artikler i papirkatalogene, gir de et blikk på prishistorikk.

Alt i alt tror vi at den digitale myntkatalogen blir en god ressurs både for myntinteresserte, journalister og andre interessenter. For vår del blir det nok en kilde til samlerglede og historie.