I 1958 fikk Norge nye mynter – uten riksvåpen, men med dyremotiv. Dette gikk ikke upåvirket hen i befolkningen, og saken gikk helt til Stortinget.
Etterkrigstiden var en tid der gamle tradisjoner ble utfordret og nytenkning kom kraftig inn. Dette gjaldt ikke minst myntene med dyremotiv som kom i 1958, men ikke uten bråk.
Førsteutkast med heraldisk godkjenning
Den 21. september 1957 sovnet Haakon VII inn, og Olav V ble den nye kongen. Rent mynthistorisk betydde det at en ny myntserie måtte preges. Men hvordan skulle den se ut? Kong Haakon VIIs serie hadde variert mye. Portrettet hans forsvant etter 1917, og St. Olavs-ordenen og valgspråket forsvant i 1951.
Mulighetene var mange, det var også fallgruvene. Etter et møte med Riksarkivets heraldiske ekspert, direktør for Kunstindustrimuseet og Myntkabinettets bestyrer, kom myntgravør Øivind Hansen med et forslag. Disse var enkle. Olavs portrett og riksvåpenet preget kronen og femtiøren, monogrammet og valøren mellomverdiene og krone og riksløve de laveste valørene.
Professor presenterte dyremotiv
Da skulle det være på sin plass. Norske kroner gikk tilbake til portretter igjen, og kronen dominerte de mindre valørene. Likevel skulle det ikke bli slik. For Finansavdelingen i Finansdepartementet var delt. Interessant nok var alle fra det første møtet med, men det var også Per Palle Storm. Storm var professor ved Kunstakademiet, og hadde en egeninteresse. Han hadde utarbeidet et helt eget forslag, med dyremotiv.
Kampen sto dermed mellom kunstprofessor og gravør. Den kongelige mynt preget begge versjonene. Finansavdelingen valgte etter å ha studerte begge å satse på Petter Palle Storms forslag.
Hvem var Per Palle Storm?
Per Palle Storm er et navn som rett og slett må være dansk. Og han ble født i København, men dro relativt tidlig til Buenos Aires. Her studerte han under strenge lærere. Han studerte også kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia. Til Norge kom han i 1930, der han studerte på Statens Kunstakademi. Der ble han i lang tid fremover.
For oslofolk er Per Palle Storm udødeliggjort gjennom seks statuer ved sjøsiden av Oslo Rådhus. I tillegg står han bak arbeiderskulpturen på Youngstorget. Hans statuer av Haakon 7 i Kristiansand og Tromsø er også kjent.
I tillegg til dette var også Per Palle Storm professor ved Statens Kunstakademi fra 1947 til 1980. Han fikk også æren av å bli forbigått av sin elev Nils Aas, som slo ham i konkurransen om Haakon 7—statuen som skulle stå i Oslo.
Dyremotiver til Stortinget
Sånn sett var Per Palle Storm en av flere billedhuggere som hadde designet mynter. I seg selv er ikke dette spesielt. Det som derimot er spesielt, er videre retning av dette valget.
Det ble reagert at motivet ble godkjent uten at departementet hadde forelagt den for sakkyndige. Det at dyremotiver preget reversen falt kritikerne spesielt hardt for brystet.
Det var Ole Bergesen (Høyre, Rogaland) som tok saken opp i Stortinget. «Hva er årsaken til at Regjeringen har brutt den århundregamle tradisjon og erstattet rikssymbolet på våre mynter med dyrebilder?» spurte han. Han gikk lenger, og foreslo at Stortinget skulle sende regjeringen en anmodning om at det ble nedsatt et faglig utvalg. Dette utvalget skulle uttale seg om hvordan mytene skulle se ut – med klar forventning om at riksvåpenet skulle være med.
Daværende finansminister i Einar Gerhardsens tredje regjering, Trygve Bratteli, forsvarte dem. Faktisk var myntene de vakreste man hadde hatt på femti år, kommenterte han. Da det skulle stemmes om Stortinget skulle sende anmodningen, må partipiskene ha gjort jobben sin. For valget fulgte partilinjene nesten nøyaktig. Og med arbeiderpartiregjering betydde dette at myntene fikk stå i fred.
Skjønt, seieren ble kortvarig. I 1963 kom Norges første femkrone. Den var basert på en uttale fra en komité, og var klar. Femkronen var for stor både i størrelse og valør for å kunne følge dyremotivet. Utformingen ble en total seier til Høyre; kongens portrett og valgspråk på adversen, riksvåpenet på reversen.
Dyr eller riksvåpen, uansett er det spennende at mynter engasjerer også utenfor numismatikermiljøet.
