I 1661 kom det ut et objekt i gull, i ett kjent eksemplar. Men hva er det? En gullmynt, en medalje eller er det et såkalt avslag? Selv ekspertene er usikre.
Først og fremst, hva er et avslag? Et avslag betyr at man slår, eller preger, noe som en kopi, tradisjonelt i et annet metall. Vanligvis kan det dreie seg om at man lager en billigere kopi av en dyr mynt, for eksempel et sølvavslag av en gullmynt. Et avslag kan også kombinere forskjellige verktøy, slik at man kan få adversen fra en mynt og reversen fra en annen.
Det vi vet om reversen til objektet fra 1661, er at den er lik den såkalte «akershusspecien», en sølvmynt, ofte regnet som den første minnemynten i Norge. Det var en spesidaler pregettil ære for at Frederik III fikk innført arvekongedømme. Men tilbake til spørsmålet, er det en mynt, en medalje eller et avslag? Det finnes gode argumenter for alle tre.
Argumentet for avslag
Argumentet for avslag er ganske enkelt. Gitt definisjonen over, er dette et avslag dersom det er en kopi av en mynt eller medalje ikke ment til sirkulasjon. Avslag er ikke mynter eller medaljer. De kan være private gaver, selvfølgelig, men har ingen offisiell funksjon.
Og her ser vi altså at reversen er en ren kopi av en spesidaler fra samme år beregnet til bruk som betalingsmiddel. Avslaget er videre kun funnet i ett eksemplar. Dette taler mot at den var ment som betalingsmiddel. I tillegg virker det litt rart å lage en medalje kun til én person.
Argumentet for at det er et gullavslag er blant annet støttet av Bjørn Rønning, en historiker som var ansatt ved Universitetets Myntkabinett i 15 år.
Argumentet for medalje
Det neste spørsmålet er om det er en medalje. Definisjonen på medalje er vrien. I denne sammenhengen ser vi derfor helst på hva som skiller en medalje fra en mynt og et avslag.
En medalje er ikke preget for sitkulasjon, men er et minne. Medaljer har som regel også et unikt motiv. En reproduksjon av en mynt, selv om den er preget i et annet metall, vil ikke passe som en klassisk medalje. Slik sett kan altså dette ikke være en medalje.
Imidlertid finnes det et godt argument for at det er en medalje, og det handler om gullblankettens advers, altså motivet av kongen. For gullblanketten har et flatterende bilde av Frederik III. Og det er høyst uvanlig. Kong Frederik ble stort sett avbildet med underbitt, klumpete nese og som overvektig.
Faktisk kan vi ikke finne noen mynter, danske, norske eller glückstadske, som likner på dette portrettet. Dermed er det nærliggende å anta at profilen ble laget i nettopp pregingen av dette objektet. Etter all sannsynlighet ble denne gullblanketten preget for å gis bort til noen, og da minner det mer og mer på en medalje. Den danske forfatteren og historikeren Sven Aagaard mente at gullblanketten var en medalje.
Argumentet for mynt
Vi vet nå altså at gullblanketten har en side med unikt preg og en side med gjenbrukt, eller kopiert motiv. Så da er det kanskje en mynt? Det er to argumenter som taler mot at det er en mynt. Det første er at man ofte definerer forskjellen mellom mynt og medalje slik at mynter har pålydende verdi. Dette objektet har ikke pålydende verdi. Et annet argument er at det kun et kjent eksemplar av dette objektet. Å bare prege ett eksemplar av en mynt virker pussig. Det vitner ikke om at den var ment for sirkulasjon.
Definisjonen av en mynt som at den har pålydende valør, er ikke nøyaktig for mynter fra før 1700. Derfor er det ikke slik at det at den ikke har pålydende valør holder for å eliminere den som mynt. I Frederik IIIs tid hadde faktisk ingen mynter med høyere verdi enn 12 skilling valøren preget på mynten.
Det er heller ikke uhørt at en mynt utgis i ett eksemplar. Det skjedde for eksempel med den første norske gullmynten, kong Hans’ gylden-mynt. I tillegg er det mange spesidaler fra Frederik III også finne i svært få eksemplarer.
Et annet argument en for gullmynt er at den veier 10 dukater, og passer dermed som en såkalt portugaløser. Det at den har nøyaktig verdien til 10 dukater styrker argumentet for at den er preget som en mynt. Den var en av tre 10 dukater som ble preget i ett kjent eksemplar. De to andre likner mer på avslag, det vil si at de er slått med verktøy beregnet for sølvmynter. Om enn da altså sammensatt av verktøy fra forskjellige sølvmynter. Dette taler imidlertid for at det er snakk om avslag. Gunnar Thesen og Hans Henrik Schou argumenterer for at det er snakk om mynter.
Det finnes altså gode forklaringer på hvorfor det er både mynt, medalje og avslag. Kanskje vår vitenskapelige trang gjør at vi blir for opptatt av å lande på en av de tre når det kan være flere? Hva tror du, er det en mynt, en medalje eller et avslag?
