Max Manus ble æret med en ny statue for åtte år siden. Egentlig skulle statuen av krigshelten avdukes åttende mai, men så ble det utfordringer. For han var jo i ferd med å bli plassert på feil sted!
Max Manus regnes blant våre aller største krigshelter. Da det ble snakk om å lage en statue i hans ære, var Samlerhuset klare på at de skulle stille opp økonomisk. Det var bare ett lite problem – ingen hadde tenkt helt igjennom hvor monumentet skulle plasseres.
Helten Max Manus
Filmen om Max Manus gjorde ham til et kjent navn selv for yngre generasjoner i 2008. Likevel er det kanskje på sin plass å minnes hvem han var.
Da Finland ble invadert av Sovjetunionen, meldte han seg frivillig på finsk side. Selv om de kjempet tappert, tapte finnene og deres allierte, og den 9. april 1940 ble Max Manus dimittert. Da ble også Norge invadert, de av Nazi-Tyskland. Manus deltok i kamper på Kongsvinger festning og omegn. Han ble ikke tatt, og fortsatt i lang tid med å utgi illegale aviser. I januar 1941 greide han å rømme fra Ullevål sykehus og kom seg etter syv måneders flukt til Storbritannia.
Max Manus starte en rekke sabotasjer, spesielt mot skip. Den første var Operasjon Mardonius, der syv skip ble forsøkt sprengt, tre av dem vellykket. I tillegg ble MS Monte Rosa og det forhatte Donau – som fraktet jøder til konsentrasjonsleire – senket. Han var også med på å sprenge arkivene ved arbeidskontorer for å hindre norske arbeidsledige å bli sendt til Øst-fronten. Flere av disse aksjonene ble gjennomført sammen med Gregers Gram og Gunnar Sønsteby.
Max Manus mottok etter krigen Krigskorset med to sverd. Han er en av syv personer (Gram er en annen) som har mottatt denne utmerkelsen. Bare én person har mottatt Krigskorset med tre sverd, Gunnar Sønsteby.
Riktig tid, feil sted
Initiativet til Max Manus-statuen kom fra Hilde Enerud ved Unica Art. Hun fikk Per Ung til å utforme selve statuen. Finansieringen ble delvis finansiert av Samlerhuset og norske samlere. Aker Brygge ble tiltenkt som plassering for monumentet.
Så gikk motstandsmennene Sverre Kokkin og Leif Kjemperud ut i NRK og protesterte. Max Manus hadde definitivt gjort seg fortjent til en statue, men monumentet hadde ingenting på Aker Brygge å gjøre, mente de. Manus’ aksjoner foregikk nemlig ikke der. Kokkin og Kjemperud var med i Pelle-gruppa, og de saboterte seks skip og en kran på Aker Brygge.
Max Manus’ sabotasjer var imidlertid ikke langt unna. Det var ved Oslo Havn at han var med på tre sabotasjer mot skip: Operasjon Mardonius, MS Donau og MS Monte Rosa. Det var den sistnevnte som i detalj ble skildret i filmen «Max Manus», der han og Gregers Gram jobbet alene. De to jobbet også sammen på Mardonius. Men altså rett over en kilometer i gangavstand fra Aker Brygge.
Statue en helt verdig – og omvendt
Det hele løste seg da det ble foreslått at statuen skulle stå på Akershus Festning mens han speidet utover Oslo Havn. Dette ga Gunnar Sønsteby sin tilslutning til:
– Det bør være historisk riktig. Nå kan Max Manus-statuen se utover skueplassen for en av krigens viktigste sabotasjeaksjoner, sa «Kjakan».
Det var altså meningen at den skulle avdukes den 8. mai. Imidlertid førte forsinkelsene plasseringen til at den i stedet ble avduket den 7. juni. Av nettopp Gunnar Sønsteby.
Statuen er et flott kunstverk av Per Ung. Den viser Max i uniform og bevæpnet med en stengun MK 1, som skuer utover mot sabotasjestedet. Likevel er det lett å få følelsen av at statuen skuer lenger, til Europa og verden.
Max Manus visste utmerket godt at andre verdenskrig handlet om mer enn at bare Norge ble angrepet. Dette var en krig om menneskeverd, og en av de viktigste kampene i sivilisasjonens historie. Og her spilte Max Manus definitivt en rolle. Seremonien med avdukingen av Manus ble storslått.
Her kan du se en video av avdukingen!
Endte flott for Kokkin og Pelle-gruppa
Under plasserings-diskusjonene uttalte Kokkin selv at «jeg unner selvfølgelig Max Manus en statue, men kan kanskje vi i Pelle-gruppen få vårt eget monument». Hans ønske gikk i oppfyllelse.
Den 22. november 2013 fikk Pelle-gruppen sitt eget monument. Samlerhuset støttet også dette minnesmerket. De gjenlevende Pelle-gruppa medlemmene Sverre Kokkin og Reidar Formo var naturligvis selv tilstede, sammen med familier til Pelle-gruppas medlemmer. Kjemperud hadde dessverre gått bort to år tidligere. Fra det offentlige Norge stilte mange representanter, med Kronprinsregent Haakon og Oslo-ordfører Fabian Stang i spissen.
