, 2. august 2019

Kron og mynt – guddommelige tilfeldigheter

Romerne brukte mynt og kron for å avgjøre nøytralt
Mynter som denne med bilde av Pompeius viste et hode og et skip, derav den romerske varianten av mynt og kron.

Kron og mynt er en godt etablert måte å avgjøre ting på dersom det ikke finnes noen gode alternativer. Det har også en interessant historie.

Kron og mynt, eller mynt og kron om du foretrekker, er så gammel som myntene selv, i det minste nesten. De tidlige myntene var ikke vektet slik at det var helt tilfeldig hvilken side som havnet opp, men senere ble det likt. Og siden har denne måten å bestemme på vært med på ganske mye.

 

Guddommelig intervensjon

Det å bestemme ved å kaste en mynt opp i været og se på hvilken som lander opp, var definitivt i bruk i Romerriket. Eller rent formelt skal vi enda lenger tilbake, til Den romerske republikken. På den tiden var ofte Janus på den ene siden og et skip på den andre. Dette førte til at romerne avgjorde tvister med navia aut caput, eller skip eller hode. Skip var noe romerne i utgangspunktet ikke var spesielt gode på, men de lærte fort.

Det er imidlertid ikke slik at kron og mynt faktisk bare var sett på som tilfeldig, verken i Romerriket eller senere. Tvert imot var det Guds vilje, var tanken. Dette betyr at vinneren kunne smykke seg med at valget var skjebnebestemt. For øvrig het det cross and pile  på engelsk i middelalderen. Dette var fordi den ene siden viste et kors, og den andre vare enten et skip eller en søyle, som begge via middelalderfransk kunne bli pile.

Selv om gud(ene) skulle ha grepet inn, har senere forskning vist at man faktisk kan manipulere utfallet. Det krever mye trening og kontroll over håndleddet, og det er nok like greit å spare seg bryet.

 

Kron og mynt i historien

Kron og mynt har faktisk avgjort enkelte hendelser. De fleste er sportsrelatert, men ikke alle.

Den britiske filosofen John Locke, som var aktiv på slutten av 1600-tallet, skal ha sagt at «en mann kan med rette kaste kron og mynt for meningene sine».

Et eksempel som fikk store konsekvenser, var en hendelse i 1845. Området som skulle bli den amerikanske delstaten Oregon ble stadig mer befolket. En ny by skulle bli till litt utenfor Oregon City. Det var en mann, Francis Pettygrove, og en kvinne, Asa Lovejoy, som eide området. Begge ville oppkalle byen etter sin hjemby i nordøst. Lovejoy kom fra Boston, Massachusetts og Pettygrove fra Portland, Maine. I best av tre ble det avgjort til Pettygroves fordel at den nye byen skulle hete Portland. Byen er nå på størrelse med Oslo, med nesten to millioner i nærliggende områder.

I 1903 bestemte Wilbur og Orville Wright hvem som skulle fly først gjennom myntkast. Wilbur vant, og var den første til å fly, sånn delvis. Imidlertid ble ikke flyturen en suksess, og Orvilles flytur regnes som den første virkelige flyturen.

Mynt og kron er vanlig i fotball, mest for å avgjøre hvem som starter hvor. I tiden før straffesparkkonkurranse kunne det ha større betydning. Det mest kjente tilfellet var da Italia møtte Sovjetunionen i EM i 1968. Kampen endte uavgjort, og Italia gikk videre etter myntkast. Formelt andre myntkast, for det første gikk inn i en rist.

 

Populært i underholdning

Dersom dette med å kaste mynt og kron høres kjent ut i underholdning, er det ikke tilfeldig. I august 1942 introduserte Batman en skurk som kastet kron og mynt. Skurken, Two-Face, tok avgjørelser på liv og død på denne måten. Dette understreker kaoselementet til skurkene i den serien.

Denne tilfeldige måten å avgjøre viktige ting på fikk også en komisk vinkling. Carl Barks hadde det moro på bekostning av selvhjelpsbøker i 1952. Han tegnet en historie der Donald Duck blir dratt inn i en forelesning der Professor Bløff sier at «Ved alle livets korsveier la kronisme vise kursen». Fra da av ble alle avgjørelsene til Donald Duck tatt med denne filosofien, med katastrofale følger. Historien ble trykket på norsk i nummer 6 1954.

Nylig dukket den skumle skurken som tok avgjørelser på myntkast opp igjen. Denne gangen var det skurken i «No Country for Old Men», Anton Chigurh. Etter å ha irritert seg over en nysgjerrig og treg eier av en bensinstasjon, gir han eieren muligheten til «å vinne alt». Livet blir avgjort på et myntkast.