Katarina den store hadde en markant påvirkning på Russlands historie kulturelt og politisk. Numismatisk er hun kanskje mest kjent for en flott bronsemynt.
Nøden er oppfinnelsens mor, heter det. I Russland på 1700-tallet var nøden stor på flere punkter. Rent numismatisk var det største problemet at det var lite sølv å oppdrive. Og det ga utfordringer hva gjaldt produksjon av mynter. Resultatet ble en av de mest kjente myntene i historien.
Store mynter for en stor keiserinne
For om sølv manglet, ble det i 1758, fire år før Katarina den store ble keiserinne, oppdaget store mengder oksydert kobber i Gumeskji. Utfordringen var naturligvis at kobber ikke var verd like mye som sølv på langt nær. Mynter hadde verdien av metallet de var preget av. Dermed måtte kobbermyntene veie i kobbervekt en tjuendedels rubel.
Den høyeste valøren som ble preget i kobber var 5 kopek. Den veide hele 51 gram. Russland hadde som første europeiske land innført titallssystemet, så det gikk 100 kopek på en rubel. Skulle man ha preget rubel av kobber, ville den da ha veid en kilo!
Fem-kopeken til Katarina den store var tung nok som den var. Sammenlikner man den med en moderne norsk enkrone, er den dobbelt så stor i diameter, og den veier nesten like mye som 12.
For øvrig ble myntene preget i den nærmeste storbyen til Gurmeskji på den tiden, Jekaterinburg. Derfor står det EM på myntene – E på russisk uttales Je. Interessant nok er ikke byen oppkalt etter Katarina den store, men etter den St. Katarina. Det skjedde allerede i 1721, åtte år før Katarina den store ble født. Det hører med til historien at dette var under styret til Peter den store. Han hadde selv oppkalt Russlands nye hovedstad etter St. Peter, sin navnebror. Peter den store var gift med sin egen Katarina, en polsk bondejente av usedvanlig skjønnhet. Peter den store var betatt av henne, og han kan godt ha fått byen oppkalt etter henne.
Kvalitet på preging
Grunnen til at denne mynten er så populær, er delvis størrelsen, delvis den gode pregeteknikken.
Katarina den store var fullt klar over sølvmangelen. Under Peter den store i begynnelsen av 1700-tallet ble en rubel satt til 28 gram sølv. Mot slutten av sitt styre opplevde Katarina den store at den sank til 18 gram. Dette handlet ikke bare om dt det ikke var sølv i Russland, men også at det manglet inntekter nok til at det var mulig å kjøpe inn nok sølv.
Men hvorfor var inntektene så dårlige? Russland ble forsøkt modernisert mange ganger, men de manglet en borgerstand, og bøndene ble utnyttet grovt. Dermed var det ikke noe særlig overskudd blant ikke-adelige. Og uten overskudd er handel umulig. Og uten handel, var det vanskelig å øke inntektne.
Mangelen på sølv var selvfølgelig prekær, men om man måtte prege i kobber, skulle det gjøres godt. Katarina den store sikret at russisk preging skulle komme i forsetet. Den skulle vise frem russisk storhet.
På myntens advers ser man initialene til keiserinnen. I[mperatista] E[katerina] II. Katarina den store var den andre keiserinnen av Russland. Initialene splitter årstallet (i dette eksempelet 1773). Det hele er omkranset av en krans, sannsynligvis med olivengren og laurbærblad. Symbolene er respektive fred (olivengren) og seier (laurbær).
På reversen står det ПЯTЬ KOПЬEKT, det vil si fem kopek. Det er likevel ørnen som dominerer. Den har to hoder, og der er flere teorier om hvorfor. Den mest etablerte er at ørnen ser til vest og øst samtidig. De tre kronene er også litt uklare. Det kan symbolisere at de to områdene er selvstendige (de små kronene) og samlet under den store kronen. På brystet kan man skimte et våpenskjold med St. Georg og dragen. Da den var nypreget, var nok våpenskjoldet langt mer tydelig.
Katarina den store – for en kvinne!
Katarina den store av Russland ble verken født i Russland eller som Katarina. Hun ble født i Stettin, som nå heter Szczecin (nåværende Polen, om det ikke sier seg selv). Hun ble gift med den minst like lite russiske Karl Peter Ulrich, som var dattersønn av Peter den store. Dette gjorde at det tyske paret ble tronfølgere til den russiske tronen.
Den russiske tronen var alt annet enn stabil. Russisk historie er stort sett en overgang mellom kaos og sterke ledere. Tiden etter Peter Is død hadde ikke vært snill mot Russland. Kaos, ineffektivitet, brutalt styre og grådighet hadde ødelagt mye. I 1744 skiftet den protestantiske Sophie Augusta navn til den russisk-ortodokse Jekaterina. I 1762 ble Peter III keiser, og han ble upopulær med en gang. Katarina og hennes hoff, flere av hvilke sannsynligvis hennes elskere, tvang ham til å abdisere. Han skal ha tatt statskuppet pent, men ble drept i eksil kort tid etterpå.
Under Katarina den store ble det store forandringer. Hun valgte en langt mer vestlig retning på flere punkter. Hun var brevvenn med verdensberømte samtidige filosofer som Voltaire og Diderot. Staten tok over kontrollen over lov og rett fra adelige. Bondestanden fikk det noe bedre, og det ble gjennomført reformer i jordbruket. Hun innførte vaksinasjon i Russland, og var den første russeren som ble vaksinert – for å berolige nervøse bønder.
Mest kjent er Katarina den store for å ha hatt en voldsom seksuell appetitt. Hun skal ha hatt en rekke elskere som hun ga viktige stillinger, for så å «pensjonere» dem med et gods langt unna når hun ble lei av dem. Hun ble offer for en rekke tåpelige rykter, men sannheten er at hun ledet Russland inn i en gullalder.
Om enn med bronsemynter.
