, 8. august 2022

Justus Judex – Christian IVs bitre mark

Jehova Justus Judex, Gud er den rettferdige dommer, er en av de mest kjente myntene fra dansketiden. Her er historien rundt  den.


Strengt talt er det ikke riktig å omtale Justus Judex som «mynten». Det ble preget varianter fra 4 skilling og helt opp til 2 dukater. Heller ikke er Justus Judex vanlig, både fordi romerne verken hadde J eller U, og fordi de fleste kalte mynten «hebreer». Men i norsk sammenheng tenker man øyeblikkelig på de to preget i størst antall, 1 og 2 mark. Begge disse ble preget i Christiania med sølv fra Kongsberg.

 

Hvorfor Justus Judex?

Først, hva betyr det? Og hvorfor er det delt? Sitatet er egentlig Deus Justus Judex, eller DEVS IVDEX IVSTVS ettersom de gamle romerne verken hadde J, U eller små bokstaver. Dette betyr «Gud er en rettferdig dommer», og kommer fra Salmenes bok (7:12). Det spiller på en bønn til Gud der den som ber, eller synger, understreker Guds styrke og harme. Sitatet fortsetter «En Gud som vredes hver dag». Gud blir ofte rasende over urettferdighet.

Det står imidlertid ikke noe om Deus, den latinske gud. I stedet påføres hans navn på hebraisk, Jehova (יהוה). Dette er Guds opprinnelige språk, slik han snakket det med Abraham og Isak, Jakob og David. Og det er nettopp kong David som sannsynligvis står bak denne salmen. Slik gir Jehova en større kredibilitet til harmen og vreden til myntmester og konge Christian IV.

Motivet til myntene kom fra København og Glücksburg. Det var der de preget gullmyntene med samme motiv.

 

Hva var foranledningen?

Mynten ble preget i 1644 til 1647.  Ikke bare det, dette er de eneste 1- og 2-markene preget under kong Christian IV. Han holdt seg i stedet til speciedaler. Selv skilling kom sent inn i hans myntpreging. Det var en foranledning for dette, og historien er ganske så spesiell.

En av Europas blodigste kriger var Trettiårskrigen. Den involverte i forskjellige episoder mesteparten av Europa. De verste periodene var der Sverige og Det tyskromerske rike plyndret byer og landområder i respektive protestantismens og katolisismens navn. Danmark-Norge var kortvarig med i krigen, men gjorde lite. Da Frankrikes dyktige statsmann Richelieu (som oftest bad guy i «De tre musketerer») døde i 1642, forsvant mye av krigslysten. I tillegg døde kong Ludvig XIII året etter, og den nye kongen var svært ung.

Dermed stor Sverige med en stor hær med for det meste leiesoldater i Tyskland. Christian IV prøvde å skape mytteristemning ved å intrigere. Dette var ikke en god idé, da svenske svarte med å gå til krig mot Danmark. Dette gjorde Christian IV rasende, selv om han hadde seg selv å takke. Han mente at den rettferdige domme skulle straffe menneskene. I så fall besto straffen i at svenskene måtte ta over Jemtland og Herjedalen.

 

Justus Judex var underlødige

Et av kjennetegnene på myntene til Christian IV er at han smynter hadde svært høy sølvinnhold. Myntene lå på 969/1000 sølv, det vil si 25,17 gram rent sølv. Disse myntene, derimot, hadde lavere finhet, bare 593/1000. Langt verre var det at markmyntene ikke hadde nok sølv. En tomark tilsvarer en tredjedels speciedaler. Dermed skulle markmynten ligge på 4,195 gram, og tomarken på 8,39 gram. I stedet lå de på respektive 3,31 og 6,61 gram.

Den direkte følgen av dette var at myntene ble nedskrevet 21. mars 1648, tre uker etter at kongen døde. Den nye verdien ble at 2 mark (32 skilling) ble satt ned til 28 skilling, mens markmynten ble forandret fra 16 til 14 skilling. For ordens skyld var dette godt under sølvkravet også for disse verdiene. Den egentlige verdien var på i overkant av 25 skilling for tomarken.

Det var også mynter for en helt spesiell anledning. De ble preget i en krisetid på grunn av krigen. Sølvet består av sølv fra Frederiksborg slott som ble nedsmaeltet. Kongen pantet også sin egen krone for å få råd til myntene!