I dag for 2062 år siden ble den romerske diktatoren Julius Cæsar drept. Han er fortsatt vanskelig å plassere som person. Myntene hans er heldigvis enklere.
Det er mye dramatikk forbundet med drapet på Cæsar. Det het at han ble stukket ned 23 ganger i Senatet. Hans siste ord var de berømte «Også du, Brutus?» eller «Også du, min sønn?». Brutus var hans favoritt, og han hadde tatt livet av sin leder. Cæsar var selvutnevnt diktator på livstid, og frihetskjemperne så på det som sin plikt å stoppe ham. I realiteten fremskyndet de keiserriket og undergravde Senatets makt.
Sant eller godt jugi?
Som vanlig skal ikke en god historie ødelegges av fakta. For det første rakk han neppe å si sine siste ord før han døde. For det andre var ikke Senatet åpent i denne tiden. I stedet ble Pompeius’ teater brukt.
Teateret, sammen med fire templer, finnes i det nåværende Torre Argentina i Roma. Området som hadde en så dramatisk betydning i historien er nå et sjarmerende kattepensjonat. Interessant nok er ingen av de fire templene dedisert til de kjente gresk-romerske gudene. I stedet var de dedisert til fontenegudinnen Juturna, Gudinnen for dagens lykke, fruktbarhetsgudinnen Feronia og Seilernes forfedreguder. Om du aldri har hørt om disse, er det helt i orden.
Historien er uansett god. Brutus var, før Judas, premieeksempelet på en forræder man aldri hadde forventet. Om man snur på det, er den naive attentatmannens klokkertro på sin rettferdighet også etablert. John Wilkes Booth skal ha sagt «Sic semper tyrannis» – slik går det alltid med tyranner – etter å ha tatt livet av Abraham Lincoln. Dette var ifølge Shakespeares skuespill Brutus’ ord etter å ha drept Cæsar.
Julius Cæsar var tvetydig
Julius Cæsar ble gitt tittelen livstidsdiktator – diktator ble bare gitt for seks måneder i svært spesielle omstendigheter – i 44 f.Kr. Dette var en av grunnene til at han fikk seg fiender som var bekymret for hans økende makt. I tillegg ble han populær blant de lavere klassene. De øvre klassene, optimates, var bekymret for sine privilegier.
Cæsar markerte seg også numismatisk. Akkurat i hans dødsår var faktisk Julius Cæsar det første levende menneske i Romerriket som lot seg avbilde på mynter. Han skulle helst visstnok ha foretrukket Venus, men lot likevel prege mynter med hans motiv.
Det kan virke som om alle ærene gikk til hodet på Cæsar. Han nektet for å bli konge, men kledde seg i kongeklær. Han ville framstå som ydmyk, men tok gjerne imot tittelen Fedrelandets far. Julius Cæsar ble urettferdig forfulgt av Senatet, men svarte med å gjøre det praktisk tannløst. Samtidig var han en forkjemper for fattige, og gjorde langt mer for dem enn Senatet.
Vakre propaganda-mynter
Roma hadde faktisk tradisjoner for at forkjempere for de lavere klassene ble henrettet av de øvre klassene. Blant annet ble brødrene Gracchus drept da de ville gjennomføre reformer. Men akkurat som med Gracchiene, ble også prinsippene til Julius Cæsar gjennomført etter hans død.
Selve konspiratørene gikk det ikke spesielt godt med. Brutus måtte i landflyktighet i Athen, og samlet der opp en hær mot Marcus Antonius og Ocatvian. Mens han var der, rakk han å gi ut en mynt i anledning ettårsdagen for attentatet. Mynten viste den såkalte frihetshatten omkranset av to dolker og EID MAR (midten av mars). Året etter ble han bekjempet, og tok sitt eget liv.
Feiring av ettårsdag var ikke uvanlig i Roma. Faktisk er det ikke få minnemynter fra den tiden. Da det hadde gått ett år siden Marcus Antonius og Octavian beseiret Brutus og hans kumpaner, ble det gitt ut en gullmynt til ære for de to. Marcus Aurelius på den ene siden, Octavian på den andre. Mynten forteller også noe av problemet mellom de to. På Octavians side av mynten står det Caesar, fordi Octavian arvet navnet og alt annet fra Cæsar. Marcus Antonius på sin side var overbevist om at han kom til å arve, og det ble en stor splittelse mellom de to. Til slutt gikk de til krig, og enda Marcus Antonius allierte seg med rike Egypt og var den mest vellykkede hærføreren, var det Octavian som vant.
Og Octavian fikk etter hvert tittelen Augustus, den storartede. Og siden har portretter preget mynter.
