Jakob Fugger (1469 -1526) kan ha vært verdens rikeste mann i historien, og han var utvilsomt en av de mektigste. Familien ble så mektig at de hadde sin egen mynt til unternt bruk.
De lærde strides om hvem som er verdens rikeste. Mansa Musa, eller Musa I av Mali, topper ofte listen. Det heter at han ga bort så mye gull da han besøkte en by at han ødela hele økonomien. Andre kandidater kan også nevnes. Likevel er det vanskelig å komme forbi Jakob Fugger. Nøyaktig hvor rik han var blir gjetning, men kombinert med den politiske makten, var han noe for seg selv.
Og la det være sagt, han var minst like intrigant, manipulerende og ubarmhjertig som du tror.
Verdens rikeste med skremsel og utnyttelse
Fugger var ikke født som en av verdens rikeste, men familien var ganske rik. Familien hadde blant annet tjent penger på å kjøpe råull fra Italia og foredle det til plagg i Augsburg. Dette selskapet fikk Fugger ta over, men han hadde andre planer i tillegg. I en tid der det var lite sølv, eksisterte det en sølvmine i Innsbruck.I 1485 dukket Fugger opp der, og han lånte bort penger til erkehertug Sigismund. Sigismund var klønete med penger. Her ville andre betakke seg for å låne penger til ham, men Fugger hadde en idé. Han lånte i stedet penger mot deleierskap i sølvminene.
Til slutt kontrollerte Fugger mesteparten av sølvet. Deretter presset han sølvminerne til å selge alt sølvet til ham. På den tiden var det svært lite sølv å oppdrive i Europa. Ved å sitte på alt sølvet, var han nære å sikre seg monopol. Han kontrollerte prisen på et materiale alle trengte. Uten sølv, ingen mynter, og mynter trengtes.
Legger vi til at Fugger fikk startet en bank som brutalt utnyttet og manipulerte markedet, er det ingen tvil. Fugger var veldig flink, veldig rik og veldig hensynsløs. Han utnyttet de som ikke kunne betale for seg, skremte de som prøvde seg og bestakk resten.
Keiser og pave i lomma
Jakob Fugger var heldig med tiden. I 1519 dukket det opp sølv i gruvene i Joachimsthal, og noe senere kom det sølv fra Latin-Amerika. Men innen da hadde han tjent seg rik på andre måter. For Sigismund var ikke den eneste viktige personen som Fugger lånte penger til. Han lånte også til Maximilian I, keiser av Det tysk-romerske rike. Maximilian var bare marginalt bedre til å spare enn Sigismund, og han gikk ofte til Fugger for å låne penger. Fugger ble både rik, mektig og adlet som resultat av dette.
For at en av verdens rikeste menn skulle for bli rik og mektig, investerte han i familien. Habsburg var flinke til å gifte seg til penger og makt, og Fugger finansierte både forhandlingene og selve bryllupet. Habsburg ble Europas mektigste dynasti, men de skyldte mye til Fugger.
Da sønnesønnen Karl ble tysk-romersk keiser, ble han det med Fuggers hjelp. Og Karl V ble regnet som den mektigste keiseren siden Karl den store 700 år tidligere. Fugger hadde igjen flaks med timing, men det handlet også om en annen ting: Navnet. For Fuggers navn var så stort at de syv kurfyrstene som måtte bestikkes, lot seg bare bestikke av Fugger. Han var den de stolte mest på.
Fugger hadde også en god avtale med paven. Mange land, deriblant Norge, hadde en så dårlig utviklet økonomi at Fugger tilbød seg å låne dem penger som skulle betales til paven. Paven selv, Leo X, var også veldig flink til å bruke penger. For å få råd til å betale tilbake til den tyske bankieren, utstedte Leo X mange avlatsbrev. Fugger selv var med på å selge dem, og pengene kom inn.
Og sånn for ordens skyld lånte han også penger til Henrik VIII.
Egne mynter til eget bruk
Jakob Fugger fikk en erkefiende i Martin Luther, som var imot all dekadanse og avlatsbrev som Fugger finansierte. Imidlertid døde Jakob Fugger i 1526. Jakob hadde ingen egne barn, så det ble nevøen Anton som tok over. Han hadde Jakobs innstilling, men det ville seg ikke for ham. Han fikk imidlertid rett til å prege mynter av Karl V, som onkelen hadde støttet. Fra da av ble flere mynter preget i Augsburg med navnet Fugger på.
Jakob hadde ikke rett til å utstede mynter, men han fikk preget egne mynter uoffisielt. Disse ble stort sett brukt lokalt i en del av byen Augsburg som ble kalt «Fuggerei». Her hadde Fugger kjøpt boliger og hjalp til med folk som hadde jobbet for ham. Han kunne med andre ord være grei med folk, dersom man ikke skilte seg ut.
