Myntverket i Kongsberg har preget nye mynter i Norge siden 1628. I noen svært få år har det aldri kommet noen nye. 2022 blir et slikt, trist, år.
Første år uten nye mynter siden 1905
Det ikke å prege mynter er svært uvanlig. Ikke siden 1905 har det skjedd at Norge ikke har preget metalliske betalingsmidler. Myntverket, eller Den kongelige Mynt, har preget under vanskelige forhold før. Krig, børskrakk og vanskelige tider har fått sin mynt. Vi må altså helt tilbake til unionsoppløsningen for å finne sist gang det ikke ble preget en eneste mynt.
Og selv da var det en god forklaring. Forholdet mellom Norge og Sverige var så anstrengt at det å prege mynter med kongen, altså Oscar II, kunne være en politisk handling. Da unionen brast den 7. juni, var det ikke sikkert hvem som skulle være konge. Hele 1905 var en kruttønne, og da kan det tilgis at man ikke gir ut mynter.
Før 1905 var det noe vanligere. Før det var det 1866, så var det 1860. Det var flere år rundt den tiden. Men nå er vi i den tidlige starten på det store økonomiske oppsvinget.
Mer enn bare mynt
Mynter er mer enn betalingsmidler. De er historiske dokumenter. I visse tilfeller er myntene eneste historiske bevis. De siste årene har Norge preget sirkulasjonsmynter med spesialpreg som hedrer historiske personligheter, institusjoner og hendelser.
Året 2022 var en glimrende anledning til å feire norske sparebanker. Sparebankene var avgjørende for å starte den norske økonomiske gullalderen. Selv om olje ofte får æren, er norsk økonomi bygget på hardtarbeidende og kreative nordmenn. Lokale sparebanker hjalp til med å få disse drømmene til å bli virkelighet. Sparebankene er en av de institusjonene som har bidrratt mest med å skape verdier. Det bør være verd en mynt.
