Tenker du på å starte å samle på frimerker, mynter eller andre ting? Det kan være en svært givende hobby. En viktig huskeregel er at alt handler om din egen samlerglede og interesse.
En interessant sideeffekt av sosiale medier og delingssider som for eksempel Spotify og YouTube er at folk søker, deler, sorterer og arkiverer på alle mulige måter. I stedet for å dele inn musikk etter tiår, stilart eller nasjonalitet for eksempel, så kan musikk sorteres etter hvilke følelser de gir, hvilken anledning de passer til eller rett og slett samles i en gruppe favorittlåter. Kort sagt er de gamle måtene å dele inn i under kraftig utvikling. Vi trekker paralellen til oppbyggingen av en samling, for når det gjelder samlerobjekter så er det et utall av måter å bygge opp sin samling på.
Det viktigste er å samle på det du liker
Når man samler er det ingen oppbygging som er riktige eller feil. Dersom man ikke er interessert i norske mynter fra 1700-tallet eller frimerker fra andre verdenskrig, skal man ikke bruke tid på å samle på det heller. For heldigvis så finnes det så mange andre muligheter!
La oss ta utgangspunkt i frimerker. Frimerkene er ofte svært visuelt utført, og det er mange motiver eller tema man kan samle på. En fotballtilhenger kan for eksempel samle på de mange fotball-frimerkene. En historieinteressert kan samle på frimerker fra en spesiell periode eller geografi, for eksempel land som ikke eksisterer lenger. En kunstinteressert kan samle på frimerker med malere eller malerier. Eller man kan samle på merker med spesialsymbol, feil eller mangler.
Mynter har like stor grad av variasjon. De elder er sjelden er fargerike i ordets rette forstand, men de kan ha en svært fargerik historie og symbolverdi. En napoleon d’or kan være en mynt, men det kan også sees på som et symbol på kampen mot føydalisme og undertrykkelse. Engelske mynter under George III, danske under Christian VII og portugisiske under Maria I var mynter gitt ut under gale monarker for eksempel. Minnemynter som hedrer spesielle anledninger kan også utgjøre en nisje, for eksempel milepælene i Norges- eller verdenshistorien.
Begynn i det små, og ikke tenk på verdi
Det kan godt hende at det du velger å starte å samle på er det du fortsetter med. Men det kan jo også tenkes at ideen din om å samle på for eksempel frimerker fra land som ikke finnes lenger, etter hvert faller bort fra din primærinteresse. Kanskje har du startet med mynter fra mellomkrigstidens Frankrike og bestemmer deg senere for å samle verdens minste gullmynter. Derfor sier vi ofte at man kan starte i det små, samle en og en. Slik kan man både bygge sin samling, og lære underveis.
Å basere sin samling på ideen om at det skal være en investering eller gi en avkastning eller økt verdi er derimot ikke en spesielt god innfallsvinkel for samling. For selv om det finnes historier om at mynter har økt drastisk i verdi, så er det mange som ikke har gjort det. I tillegg så handler det noen ganger om detaljenes presisjon; flere mynter kan være verdifulle i en utgave i svært god stand eller kvalitet, eller med en spesiell historie, eller feil i preget. Hvilken skjebne objektene har i fremtiden, både hva gjelder interesse og verdi er det umulig å si i dag. Og kjøper man en mynt med grunn i metallet, så blir jo også det en spekulasjon all den tid metallets verdi kan variere stort. Vi sier generelt sett at de som vil spekulere i verdier eller metall, nok bør finne andre måter å gjøre dette på.
Skaff deg gode referansebøker
Det finnes mange gode bøker som handler om mynter. Et minimum er katalogen Norges mynter. Vil du ha mer innsiktsfull dokumentasjon om norske mynter, er for eksempel «Norges mynthistorie» av Kolbjørn Skaare et bra sted å begynne. «Norges mynter i dansketiden» er også en fin bok, som nødvendigvis begrenser seg til mynter fra 1449 til 1814. Det finnes også mange gode bøker om utenlandske mynter, frimerker og samleobjekter. Er du opptatt av norske frimerker, kan du lære mye av Norgeskatalogen, som kommer ut hvert år. I tillegg har du mange spesialistbøker som «Norway Number One» om det første norske frimerket, «Med hilsen fra Hitler» om Det tredje rikets frimerker, «Stamping through mathematics» om matematikere på frimerker og en rekke andre bøker.
I tillegg til å gi deg ideer om hvilke eksemplarer som finnes, kan bøker også hjelpe deg med å vise forskjellige kjennetegn på forskjellige mynter eller frimerker. Ikke bare kan du lære mye om å bedømme kvalitet og å lære deg skrivefeil som faktisk kan oppstå på en mynt eller et merke, men du kan lære en del historie også.
Mye spennende i detaljene
Det er mye spennende som skjuler seg i de små detaljene. Ta for eksempel 8-skillingen fra 1701. Rent folkloristisk er det interessant at mynten ble kalt «parykkskillingen». Den ble til og med ofte brukt som knapp fordi den var så pen. Historisk er den også svært interessant på grunn av inskripsjonen. På reversen er kronen med skriften «DAN(ie), NOR(wegie), VAN(dalorum), GOT(horumque) REX», eller «Konge av danskene, nordmennene, venderne og goterne». De to sistnevnte var mer pompøse titler. Venderne ble bekjempet på 1200-tallet, og Goterne viser på dansk side til Gotland, som Danmark mistet i 1645. Danmark brukte tittelen fram til 1972. DMA står for Dominus mihi adiutor, «herren være min hjelper».
På adversen står det Frederik IIII, og ikke IV. Det skyldes at såkalt subtraktiv romersk regning ble ikke innført på danske mynter før Christian IX. Årstallet 1701 er året etter en fred mellom Sverige og Danmark der Frederik IV prøvde å ta tilbake sine områder. DEI GRAT betyr «med Guds nåde». Numismatisk er det fortsatt mye å legge merke til. 8 S står for åtte skilling. Det tilsvarte en halv mark. Dette var med andre ord en godt brukt mynt.
Symbolene med en ranke med tre knopper og en hammer og berghjern i kryss på hver side av årstallet forteller at mynten er laget i Kongsberg. Korset på toppen av kronen på mynten i bildet til høyre er dårlig slått, og ser helt feil ut. Siden det er så mye forseggjort, ble det ikke plass til navnet på myntmesteren. Sekstenskillingen fra samme tid, derimot, hadde mynmesterens initialer HCM – Henning Christopher Meyer – på reversen. Til gjengjeld hadde reversen bare skrift, og ingen krone.
Når det finnes så mange detaljer i en relativt vilkårlig valgt mynt, er det lett å forstå at man kan bli bitt av samlerbasillen.
