, 1. juni 2018

Hvordan skal man ta vare på mynter?

Det er mange kjerringråd om hvordan man skal ta vare på mynter. Å bruke såpevann, rabarbra, ketsjup eller cola er blant de du ikke bør høre på.

Det å ta vare på mynter er en kunst i seg selv. Heldigvis finnes det noen retningslinjer som gjør at det kan gå med liten innsats.

Hva skal man gjøre med en mynt man har skaffet seg? Skal den rengjøres? I så fall hvor ofte? Skal den oppbevares spesielt? I så fall hvor og hvordan?

 

God oppbevaring av myntene

Med en hartberger kan man ta vare på mynter ved å lukke dem i plast. Bildet viser en nær kvadratisk pappskive med en halvsirkelbue i toppen. I midten av skiven er det et stort hull der man kan se en 2 krone fra 1900 dekket av et gjennomsiktig plastlag.
En Oscar II 2 kroner fra 1900 i en hartberger. Man kan se noe oksydering på mynten, som del av myntens historie.

Mynter er laget av metall, og de tåler en del. Mange velger derfor å legge myntene sammen i en boks. Dette kan ha flere ulemper. Hver gang det er bevegelser i boksen, vil de skli over i hverandre og lage riper. Disse ripene vil naturligvis redusere verdien på myntene.

Et annet problem er at mynter av forskjellige metaller kan reagere på hverandre. Blant annet vet vi at kobber og sølv reagerer, og sølvmynter blir kraftig forverret av å ligge i nærheten av kobbermynter. Gummi, for eksempel fra gummistrikker, skaper også varig skade. Slik sett er det lurere å oppbevare dem hver for seg.

Det finnes mange forskjellige måter å oppbevare myntene på. Enkelte kommer i plastkapsler. Disse bør man la forbli i kapslene sine om mulig. Man kan imidlertid også plassere dem i såkalte hartbergere. Dette er små, kvadratiske pappskiver med et sirkulært hull dekket av plast i midten. Mynter plassert i hartbergere blir svært godt beskyttet mot luft, da de er nesten i vakuum. Pappen kan også skrives på, og den er lett å plassere i permer eller bokser laget for å passe til dem.

 

Unngå manipulering av mynten

Mynter som har vært i sirkulasjon, har som regel merker etter oksydering eller slitasje. Mange myntsamlere synes dette er en naturlig del av mynten, og anmoder om at de ikke rengjøres.

Rengjøring av mynter er for å si det beskjedent et vanskelig og kontroversielt emne. Det store skillet er mellom konservering og manipulering. Konservering er nødvendig rengjøring av mynten for å få vekk jord og annet som skader mynten om det ligger. Det er nødvendig for å ta vare på mynter for ettertiden. Manipulering er rengjøring for å få mynten til å se penere ut.

Mynter har sin egen historie. Mange av dem har vært i sirkulasjon gjennom mange år, og de har fått sin påvirkning av det. Det har lagt seg et lag utenpå mynten, patina, bestående av alt fra støv, fett til reaksjoner med andre mynter og oksydering. Dette kan gjøre at mynten ser mindre pen ut, men til gjengjeld har den historien intakt.

Det å fjerne dette laget, gjør at mynten stort sett øyeblikkelig mister mye av sin verdi. Tredjepartsvurderinger gir gjerne slike manipulerte mynter et kraftig avslag. En mynt du for eksempel kjøpte for 2000 kroner, kan bli verd halvparten om du fjerner det naturlige laget. Enkelte mynthandlere kan til og med nekte å ta imot slike mynter.

 

Vær veldig varsom

La oss likevel tenke oss at du fortsatt vil rengjøre mynten. I så fall er det flere hensyn å ta. Først og fremst: Aldri rengjør en mynt i proof, brilliant eller usirkulert kvalitet. Deretter, husk at de forskjellige metallene har forskjellige løsninger.

Det finnes mange kjerringråd som dessverre fortsatt spres. Blant disse er bruk av ketsjup og Coca Cola til sølvmynter, eddik, salt og rabarbra til bronsemynter og Zalo til begge. Alle disse kan gi langsiktige skader på mynten fordi de inneholder syrer eller baser som skaper kjemiske reaksjoner.

Myntforhandlere har gjerne gode midler for å rengjøre mynter. Disse handler for det meste om å dyppe mynten i en kjemisk løsning som skånsomt rengjør. Den skal ikke ligge lenge, og den skal ikke tørkes, men ligge på håndkle eller tørkepapir. Tørking kan fort føre til riper.