Grunnloven til Norge var en revolusjonær affære, spesielt siden den var inspirert av Napoleon. Hva var det som gjorde den beseirede general så skummel? I dag, 200 år etter at han døde, ser vi på Napoleons rolle i Norges grunnlov.
Napoleon var en mann, og menn kan bekjempes. Problemet lå i at han representerte ideer, og ideer er udødelige. Ideen var den franske revolusjon og prinsippene om frihet, likhet og brorskap. I 1814 var slike ord svært farlige, som gnister ved en tørr plen. Og Norge laget et lite bål.
Grunnloven handlet om franske verdier
Selv om det var den franske revolusjonen, og ikke Napoleon, som etablerte en rekke friheter og rettigheter, ble han symbolet på dem. Da det virket som konservative krefter fra Preussen, Storbritannia og Østerrike skulle bekjempe revolusjonen, var det Napoleon som stoppet dem. Da det oppsto mer eller mindre fred mellom 1799 og 1804, skapte Napoleon et mer rettferdig og likestilt rike i Frankrike. Og selv om han begrenset stemmeretten til franskmenn og utnyttet sine erobrede områder økonomisk, var det forstått at Frankrike var i en forsvarsposisjon. Dette var unntaket, regelen var alle de rettighetene som ble lovet, men ikke levert før ham.
På begynnelsen av 1800-tallet var det mange liberale intellektuelle som hadde fått nok av grådige adelsmenn og tomme løfter. Europa var, med unntak av Frankrike, styrt av en håndfull grådige familier. Utdaterte lover hindret økonomisk og personlig utvikling. Det var forbudt for mange å jobbe med det de ønsket, fordi de ikke var født i riktig familie. Alt dette, og enrekke andre lover, forsvant med et sveip da Napoleon erobret landet. I Nord-Italia, Belgia, i tyske stater og i østerrikske kronland var frihet likhet og brorskap nyvinninger.
Norge ble ikke del av krigen utover britisk flåteran og blokkade. Likevel var Napoleons skygge lang, og da Norge skulle gis som krigsbytte til Sverige, ble norske liberale rimelig forbanna. Mange var glad for å bli kvitt det utdaterte danskestyret, men Sverige var ikke løsningen. Inspirert av Napoleons prinsipper skrev 112 representanter fra hele landet ned grunnloven som garanterte at Norge skulle bli Europas mest liberale land. Og mange av ideene var nærmest en blåkopi av Napoleons prinsipper og hans berømte lovsamling, på folkemunne bare kalt «Code Napoleon», eller Napoleons lovsamling. Borte var krav om reisebevis, begrensninger i tale- og forsamlingsfrihet, korrupsjon og adelskap. Norge ble kanskje (gjen)født på Eidsvoll, men Napoleon var gudfar.
Lojal mot prinsippene
Napoleon erobret store områder, og mange liv gikk tapt i hans kriger. Mange ser på ham med svært lite blide øyne. Fortsatt er det mange briter som er skeptiske. Deres argumenter mot Napoleon handler om hans høyde og at de slo ham ved Waterloo. Glemt er det faktum at britiske tropper ofte rømte unna da franske kom for å unngå tap i slag. Glemt er også at Napoleon vant flesteparten av sine 70 slag, og de åtte han tapte, kom for det meste da han knapt hadde en hær igjen. Napoleon var imidlertid bare én av flere utfordirnger britene hadde. Etter å ha tapt for USA og sett Europa tape for Napoleon, var det klart at de var på den tapende siden av historien.
Og det var problemet: Napoleon var lojal mot prinsippene. Hadde han vært, som britene i lang tid prvøde å male ham som, en korrupt og maktsyk mann, hadde det vært én ting. I stedet var han mannen som modernisterte hele Europa. Selv da mannen ble beseiret, var ideene i høyeste grad i live. Da Napoleon var fengslet inne i et skip på sørkysten av England, betalte folk en hel årslønn bare for å få pratet med ham. Mange kan ha begynt som nysgjerrige, men stadig flere hyllet ham. Napoleon var en helt for mange briter, selv om engelskmenn hadde dødd i kampen mot hans regime. Engelskmenn var livredde, og fikk Napoleon sendt til St. Helena, der han døde i dag for 200 år siden.
Napoleon er langt fra ferdigdiskutert. Der det blitt foreslått at Europa hadde vært et bedre sted dersom Napoleon vant ved Waterloo. Hans prinsipper førte altså til Norges grunnlov, Belgias uavhengighet og Italias samling, om enn delvis indirekte. Viktigere var kanskje at hans liberale prinsipper gjennomsyret både engelsk og kontinentaleuropeisk tankegang.
Grunnloven var spesiell
Det å ha en grunnlov var i seg selv ikke så spesielt. Mange land hadde noe som liknet på det. Likevel var dette for det meste avtaler medllom regjering og konge, en slags håndfestning. Grunnlover av typen ett dokument med alle lovene på var uvanlige. Det var bare den polske grunnloven fra 1791 som var før Norge. Ettersom Polen opphørte som land i 1795, var Norge rimelig alene. En liberal grunnlov fra 1812 i Cádiz varte bare i noen timer.
Det som gjorde det hele enda mer spesielt, var at lederne i landene som kjempet mot Napoleon hatet ham. Ikke bare hatet de ham, men alle former for liberale tankegods. Den slu reven Klements von Metternich kjempet mot grunnlover der han kunne finne dem. Mange prøvde å få Europa tilbake til der de var før den franske revolusjonen. Problemet var at det ikke gikk.
Så hvordan kunne Norge komme unna med en liberal grunnlov, et sterkt symbol på Napoleons idealer? Det er naturligvis fristende å si at vi hadde flaks. Hadde kronprins Karl Johan insistert, hadde han nok kunne fjerne grunnloven. Han visste også at det å få den franske nasjonalforsamlingen til å være enige om noe som helst tre ganger på rad var umulig. Kanskje undervurderte han norsk stahet. Mest sannsynlig visste han ikke hvor frihetselskende nordmenn er. Karl Johan var kanskje med på å bekjempe Napoleon, men i Norge var den tidligere keiser seierherren.
