Har du noen gang lurt på hvordan man lager medaljer detaljerte motiver på dyrebart metall så presist? Her får du en innføring i prosessen.
Medaljer er blitt gitt for prestasjoner i krig, gitt som gave, solgt som suvenier, vært belønning i sport eller en rekke andre bakgrunner. Medaljer har derfor en lang og ærerik historie. Medaljene lages ganske på samme måte som mynter. De er først gjennom en kreativ periode med research og skisser, før det ferdige resultatet går til produsenten. Der blir metall omformet til minner og æresmarkeringer.
NB: Dette er en vanlig gjennomgang av medaljer. Såkalte kunstmedaljer lages på en litt annen måte, og vil ikke bli diskutert her.
Den kreative perioden
Skal man skape en medalje, må man begynne med en idé. Dersom medaljen har en klar hensikt, kommersiell eller funksjonell, går det fortere. Dette kan være helter fra andre verdenskrig, Norges historie fra 1814, kongefamilien eller mange andre temaer. Medaljer kan for eksempel lages som del av en serie. Fordelen med det er at alle medaljene vil ha et noenlunde likt utseende i kanter og revers.
Det neste er så å finne ut hva motivet er. Som regel har man et par ideer å jobbe med. I «Alt for Norge» var det naturlig å konsentrere seg om de gripende historiene og personene.
Det neste skrittet er å finne en designer. Mens det ikke er uvanlig å finne en gravør, kan man også bruke andre metoder. Noen ganger har illustratører og andre kunstnere blitt rådført. Til «Kampen om Norge 1940-45» ble tegneserietegneren, illustratøren og regissøren Endre Skandfer valgt. Fordelen med å tenke variert, er at med å bruke folk med forskjellig erfaring, får vi forskjellige bilder. Skandfer valgte et motiv som fortalte en historie, mens en gravør ofte kan legge mye i detaljerte og inngående portretter.
Det er ikke uvanlig at motivene blitt til etter mange timer og dagers studium av historie, kultur og annet vesentlig knyttet til motivet. Slik vet man at motivet gir en lojal gjengivelse av motivet i kontekst.
Her kan du se en video av hvordan medaljer lages!
Medaljer skapes
Når motivet er bestemt og godkjent av et fagpanel, begynner produksjonen. Det betyr vanligvis at da tar Det Norske Myntverket på Kongsberg over.
Ettersom medaljer har mange likheter med mynter – i hovedsak er bare pålydende verdi forskjellig – lages de på ganske lik måte. Dette betyr at man først må lage en overføring av skissen til plastilin. Når overføringen er gjort, må utskjæringen begynne. Det er der plastilinen blir finpusset og får en mer tredimensjonal effekt. Denne plastilinen blir plassert midt i en form, også lages første gipsavstøpning.
Denne gipsavstøpningen er et såkalt negativ, fordi når man fjerner plastilinen, blir det et søkk innover i avstøpningen. Her legges skrift og andre detaljer på. Deretter lager man en positiv av denne som altså går utover. Denne gipsavstøpningen får en siste finpuss, før man lager en ny negativ og så en positiv igjen. Denne er en hard modell, ofte laget av kunstharpiks.
Modellen i kunstharpiks blir lest inn elektronisk, eller skannet på lekmannsspråket. Noen ganger er bakgrunnsmotiver som bygninger lagt til først nå, mens ansikter og andre hovedmotiv blir laget for hånd. Deretter lages et pregingsverktøy (bilde under) av medaljen av den elektroniske versjonen. Pregningsverktøyet er i riktig størrelse i forhold til medaljen som skal preges. Nå er alt klart til å stemple, men det lages en test i bløtt stål for å se om kvaliteten er god nok.
Metallvalg og kvalitet
Det finnes flere typer medaljer med flere typer metall avhengig av verdi. Noen er sølv tvers gjennom, mens andre har et sølvbelegg på andre materialer. Rene gullmedaljer forekommer også, men det er langt vanligere med gullbelegg.
Det finnes også flere typer medaljekvaliteter. Enkelte har såkalt proof-kvalitet, de er svært skinnende og helt uten riper. Andre medaljer er patinert, det vil si at de får en dekkende hinne som beskytter medaljen og gir en fin tredimensjonal effekt. De har ikke like høy kvalitet på stemplingen, men kvaliteten er fortsatt svært høy.
Uansett om det er proof-kvalitet eller ikke, skal pregingsverktøyet pusses nøye for å unngå riper eller smuss. Dette er en møysommelig prosess som varer lengre jo høyere kvalitet medaljene skal ha. I proof-kvalitet kan dette ta mange timer.
Siste innspurt – pregingen
Metallet blir dermed smeltet, og den flytende massen valset ut til lange metallbånd. Disse metallbåndene blir brukt til å lage rondeller, det vil si de skivene som medaljene skal preges på. Når rondellene er ferdig laget, blir de veid slik at de veier det spesifikasjonene sier at de skulle veie. De som ikke veier nok, blir forkastet.
Nå gjenstår bare pregingen. Begge sider av medaljen stemples samtidig med en kraft på 180 tonn. Så kommer en sluttkontroll slik at medaljene holder høy kvalitet. Som man kan anta, er sluttkontrollen enda strengere for proof enn for andre medaljer.
Deretter er medaljen ferdigstøpt og klar for salg for alle interesserte.
