, 4. oktober 2021

Kan en billion dollar på én mynt redde USA?

Samlerhuset - en billion dollar mynt
Kan én mynt løse problemet at senatorer nekter å samarbeide?

En billion dollar på én mynt kan være redningen for en sterkt redusert amerikansk økonomi. Det kan også være en livsfarlig plan.

USA har store problemer med å betale gjelden på grunn av over 100 år gamle lover. Nå kan en kortsiktig løsning være å prege en mynt verdt en billion (eng: trillion) dollar.

 

Gjeldstaket skaper bryderier

Bakgrunnen for denne uvanlige løsningen har å gjøre med USAs gjeldstak. Ideen om et gjeldstak er at USA bare kan betale en viss sum, alternativt bare en viss del av nasjonalproduktet, på opparbeidet gjeld. USA har i lang levd på lånte penger, så det er viktig å betjene gjelden for å få mer. Tidligere har dette ikke vært et enormt problem. Senatet har hevet gjeldstaket med enighet på begge sider siden de innførte det i 1917. Problemet nå er at både republikanerne og demokratene bruker gjeldstaket politisk. Begge mener at gjeldstaket er der av en grunn, og at det ikke går an å leve på lånte penger.

Men hva skjer dersom Senatet ikke øker gjeldstaket? Da må de spare inn på andre måter. Dette går ut over de mange faste utgiftene de har. Dette inkluderer lønn til statsansatte, deriblant militære, utbetaling av velferdspenger og en rekke nødvendige prosjekter og programmer.

 

En billion dollar på platina

Tanken bak det å lage en mynt med verdien en billion dollar er litt komplisert, men sammen skal vi komme til bunns. Det hele begynner med sentralbankene. Sentralbanken, i Norge altså Norges Bank, fungerer blant annet som kreditor til de kommersielle bankene. Det betyr at dersom bankene trenger å låne penger, låner de gjerne av sentralbanken. Sentralbanken setter renten fra tid til annen, og renten de setter for bankene som låner av dem, påvirker hvilke renter bankene setter for oss privatpersoner. Jo lavere rente for bankene, jo lavere rente for oss.

Sentralbanken selv må likevel fortsatt operere under samme økonomiske lover som resten av verden. Å prøve å komme seg unna dem er som å tro at man kan komme seg unna tyngdekraften fordi man ikke tror på den. Så hva gjør sentralbanken dersom de vil gjøre det gunstigere å låne og bruke penger? Én løsning er altså å prege en mynt med verdien one trillion dollar og la den ligge i sentralbanken. Denne mynten skal ikke brukes, men den skal ha en verdi som gjør at man kan låne penger. Mynten skal da altså lages i platina.

 

Dypt kontroversiell

Ideen kom fra Joe Weisenthal, ansvarlig redaktør for Bloomberg, i det minste denne gangen. Kampanjen, «Mint the Coin», skriver seg minst tilbake til 2011, og er dypt kontroversiell. Det kan man lese blant annet på Twitter med #MintTheCoin. Så hvor ligger kontroverset?

For det første er det noen som mener at det like smart som å trykke mer penger enn man kan. En valutas verdi defineres av kreditten sentralbanken har til bankene den låner ut til (og den internasjonale tilliten til sentralbanken). Det betyr at å øke kreditten til bankene uten at man har noen grunn til det er svært ugunstig.

For det andre er dette et eksempel på keynesiansk økonomi. Kort fortalt foreslo John Maynard Keynes (1883-1946) at i økonomiske nedgangstider skulle staten bruke mange penger for å oppfordre til økt forbruk. Keynes har lenge vært populær i Norge, men hans teori har blitt kraftig imøtegått. På begynnelsen av 1970-tallet opplevde verden både inflasjon og stagnering samtidig, noe som ifølge Keynes ikke kunne skje. Siden da har hans motstykke, Friedrich von Hayek, fått mer støtte. Hayek har en mye mer «hands off»-innstilling. I USA har hayekiansk økonomi klart størst popularitet.

For det tredje er det mange som mener at problemet ligger enten i Senatets uvillighet eller i at gjeldstak i seg selv er et gammeldags eller utdatert system. Vi trenger det ikke, fordi økonomien er så forskjellig fra 1917 at poenget er borte.

Det som uansett er sikkert, er at alt er bedre enn det mørkeste alternativet, at USA misligholder gjelden. Det kan få globale konsekvenser som får subprime-krisen til å framstå som en bagatell.