Prosjektet «Funn i Hafrsfjord» har nå holdt på i en god stund, men vi har ikke rapportert. Derfor er det på sin plass å oppsummere prosjektet.
Tekst i samarbeid med Sigbjørn Daasvatn i Funn i Hafrsfjord.
Det er nå fire måneder siden sist vi har oppdatert leserne om prosjektet Funn i Hafrsfjord. Samlerhuset er en av hovedsponsorene til prosjektet, og Sigbjørn Daasvatn er leder for prosjektet. Sammen gir vi en oppdatering av det som har skjedd i vinter.
Prosjektet involverer nå en rekke personer og bedrifter. Samlet sett er det avdekket nærmere 500 punkter på fjordbunnen som alle skal avklares og tas stilling til med hensyn på videre tiltak eller ei. Og det er fortsatt mye å studere og analysere i de opprinnelige dataene man fikk fra Kartverket. Men det er verdt å merke seg at selve hovedsøket tross alt ikke har funnet sted ennå.
Det kan finnes noe i bunnen
Men først litt om prosjektet. Funn i Hafrsfjord har som formål å finne ut om der er noen rester i bunnen av Hafrsfjord, der Harald bekjempet sine motstandere og samlet Norge. I utgangspunktet skulle man jo tro at det knapt er noe igjen etter over 1000 år med nedbryting. Likevel kan det faktisk være grunn til optimisme.
Det er faktisk mulig at man kan finne rester av skip. Enda trevirke brytes ned i vann, foregår dette langt saktere enn i luft. Det er ingen vannlevende dyr som spiser på det, og det er også begrenset med sopp i havet som kan hjelpe forråtnelsesprosessen. Vi vet også at i Skuldelev rett utenfor Roskilde ble hele fem vikingskip funnet i 1962, så man kan være håpefull. I Hafrsfjord er det funnet gamle trerester tidligere, og gruppen jobber nå med konkrete signaler som muligens kan komme fra nedgravde trestrukturer.
Havbunnen studeres av eksperter
Det som kan finnes i bunnen av Hafrsfjorden er dekket av sedimenter. Sedimenter er en fellesbetegnelse på alt som til sammen lager et lag over det øverste jordlaget. På bunnen av sjøen kan det være beinrester, døde planter, sand og annet som blåses på sjøen, rester av måltider som fugler eller mennesker kaster i havet og en rekke andre ting. Når disse elementene når bunnen av havet, presses de av vekten av havet, og danner et lag. Nye lag bygger seg hele tiden opp. Sedimentlagene kan være med på å bevare gjenstander som ikke ville overlevd frittliggende på bunnen.
Funn i Hafrsfjord har nå i samarbeid med GeoPluss kartlagt tykkelsen av sedimentlagene over hele fjorden. Dette er gjort ved hjelp av målinger fra såkalt sub-bottom profiler ultralyd-utstyr fra Kongsberg Maritime. Vi benytter oss også av data fra Innomar, som har hjulpet oss med både utstyr og ekspert. Andre eksperter har hjulpet oss i å oversette data fra søket i GIS. GIS står for Geografisk informasjonssystem, og er svært forenklet en database som analyserer, vedlikeholder og presenterer geologiske og geografiske data. GIS er brukt av de fleste som trenger digitale gjengivelser av noe geografisk, fra arkeologer og kartografer.
Disse undersøkelsene er viktig blant annet for å finne ut hvor langt ned man skal lete for å finne noe som kan være relevant. I bildene under kan du se røde prikker som markerer litt hardere gjenstander. Dette kan være steiner eller metall, kanskje til og med mynter. De grønne områdene i bildet til venstre kan, om vi har flaks, være trevirke. Det ville i så fall være av stor betydning for videre leting.
 |
 |
| Disse funnene ligger i området som vi tenker kan være selve hovedslagområdet. Takket være dyktige samarbeidspartnere som Innomar fra Tyskland, har vi nå to-dimensjonale oversikter som den til venstre, som kan bli gjort om til tre-dimensjonale modeller som den vist til høyre. (Foto: Funn i Hafrsfjord) | |
Fagfolk tror på funn i Hafrsfjord
Prosjektet Funn i Hafrsfjord har samlet mange som ønsker å bidra i letingen etter funn i Hafrsfjorden. Før påske kom Norges Geologiske Undersøkelser på banen, for eksempel. De kom med viktig og relevant ekspertise innen sitt fagfelt. Kongsberg Maritime har hjulpet til med selve skanningen av havbunnen med sonar. I tillegg har GeoPluss vært viktige i analyse og presentasjon av data. Dyktige folk ved Universitetet i Stavanger har hjulpet til med tolkning av signaler og mønstergjenkjenning.
Det betyr at mye ekspertise er trukket inn i letingen, og at mange fagpersoner har tro på Funn i Hafrsfjord.
Gjennom å kombinere og analysere data, står Funn i Hafrsfjord sterkere når de går over i neste fase, å bruke data til å finne relevante og interessante områder som fortjener en nøyere analyse. Vi kommer tilbake med nye rapporter om fremdriften i arbeidet etter hvert. Gjengen lover at før eller siden vil vi få konkrete resultater å jobbe med. Dette er i sannhet et historiens puslespill for å avdekke forholdene omkring Norges opprinnelse.
Samlerhuset er nærmest stumme av beundring over hva foreningen Funn i Hafrsfjord får til. Hele prosjektet er tuftet på frivillig innsats og egeninteresse. Men ekspertisen de klarer å knytte til seg på sin vei, og alle fagmiljøer som lar seg engasjere og rive med taler jo sin egen sak!
Samfunnsansvar og nysgjerrighet for Samlerhuset
Det er en god tradisjon at bedrifter i Norge er sitt samfunnsansvar bevisst. For Samlerhuset har samfunnsansvaret handlet om å hjelpe til med å løfte folks historiske interesse og bevissthet. Dette har Samlerhuset gjort gjennom en rekke tiltak, men kanskje mest kjent har vært støtten til oppføringen av Pellegruppa-monument og statue av og til hyllest for Max Manus, samt igangsetting av Krigsseilerregisteret blant mye mer.
Men da Samlerhuset fikk høre om prosjektet Funn i Hafrsfjord var det nesten som vi skulle falle av stolen i begeistring. Dette ønsket vi å være med på, og det sammenfalt samtidig så utrolig godt med vår lansering av vikingmynter fra Isle of Man i det norske markedet. Muligheten til å bidra til å komme til bunns – bokstavelig talt – i historien om Norges opprinnelse var for god til å la være.
