Kurant og specie dukker opp om hverandre. Men hva er egentlig de to betegnelsene? Hvorfor har man kurant egentlig?
Kort fortalt er kurant småmynter, mens specie er hele mynter. Dersom man har 1 riksdaler kurant har man altså 1 riksdaler i småmynter, mens om man har 1 riksdaler specie, har man én mynt. Men som vanlig er det bittelitt vanskeligere.
Specie: Sølvstandarden
Definisjonen over er fortsatt rimelig god, og om man bruker den, kommer man et godt stykke på vei.
Så til justeringene. For å forstå myntsystemet fram til 1920, må man huske at en mynt er verd metallverdien i den. Slik ble en riksdaler bestemt som en viss verdi sølv. I mesteparten av den dansknorske tiden var denne verdien 25,28 gram sølv. En hel mynt på 25,28 gram sølv var en såkalt riksdaler in specie, eller en speciedaler. For at den skulle være hard nok, ble det lagt til andre metaller. Det viktige var at det var 87,5 % sølv. Dermed veide en speciedaler rundt 28,8 gram.
Men speciedaler ble det preget få av, og det var større etterspørsel etter mindre mynter. Det ble preget halve speciedaler, kvarte og åttendedels. Alle disse fulgte det samme strenge regimet til speciedaleren, 87,5 prosent sølv.
Kurant: Den fattige fetteren
Selv om det ble oppdaget sølv i gruvene, var det ikke ubegrensede mynter. Resultatet av det ble at mynter av mindre valør ble preget med mindre sølv. Dette gjaldt både sølvprosenten, som til tider var så lav som 20 %, og den faktiske sølvmengden. Et eksempel på dette er myntene preget under Christian V (K for Kongsberg, O for Oslo):
Valør | Estimert sølvmengde (gram) | Faktisk sølvmengde |
1 speciedaler (K) | 25.58 | 25,58 |
1 krone (K) | 16,85 | 14,96 |
1 mark (16 skilling) (K) | 4,21 | 3,74 |
12 skilling (O) | 3,16 | 2,8 |
8 skilling (O) | 2,1 | 1,77 |
2 skilling (K) | 0,52 | 0,42 |
1 skilling (K) | 0,26 | 0,21 |
Vi har her hoppet over fireskillingene fra 1677, der myntmesteren måtte prege om mynter som var av svært lav kvalitet.
For å sette dette i perspektiv, ble det preget 958 500 2-skillingmynter i 1691. Alle disse hadde 0,1 gram for lite sølv. Avviket er da på altså 98,85 kilo til sammen. Det manglet altså nesten 100 kilo rent sølv for å prege 2-skillingene for ett år Dette tilsvarte nok sølv til 3750 speciedaler. Skal vi tro Norges Banks priskalkulator, tilsvarer det i dagens penger 2,28 millioner kroner.
Nå var det en høyst offentlig hemmelighet at myntene av lavere valør også var vannet ut. Derfor opererte man med en uoffisiell kurs på såkalte kurantmynter. Det var vanlig at kursen lå på 120 skilling på en speciedaler. Likevel varierte dette også. Kroner var høyere ansett enn mark, som igjen ble regnet som bedre enn skilling. For å unngå et komplisert regnestykke, var det ikke uvanlig at man holdt systemene med kurant og specie separat fra hverandre.
Renhetslover
For å sammenlikne, ble altså 12 skilling preget i Oslo med 2,8 gram sølv. 12 skilling tilsvarer 1/8 speciedaler. Men det ble også preget 1/8 speciedaler i Oslo, og de hadde 6,16 gram. Så selv når de skulle være verd like mye, var de ikke det. For de som leste saken vår om Greshams lov, betyr det at alle burde bruke 12-skillingen og spare på 1/8 speciedaler. Imidlertid ble speciedaleren preget i et svært lite opplag. I realiteten var det altså to forskjellige myntsytemer.
Dette var faktisk sølvinnhold. Det som også er interessant er sølvprosent. Eller nærmere bestemt sølvpromille. Sølv måles alltid i tusendedeler, og man sier ofte bare promillen med sølv. Så i stedet for 87,5 som vi sa over, heter det 875 sølv.
At sølvinnholdet var på 875 på speciedaler, med unntak av den svært spesielle perioden under Christian 7, var etablert. Den var imidlertid ikke i nærheten av dette i kurantmynter. Og det sank der også.
Som man ser her, var det høyst varierende mellom de tre kongene Frederik III, Christian V og Frederik IV hvor mye sølv som ble brukt i forskjellige mynter. Forskjellen mellom kurant og specie var imidlertid at specie var jevn.
Kort fortalt var altså kurant en fellesbetegnelse på sølvmynter med lavere valør, lavere sølvinnhold og lavere renhet enn speciemynter. Mens speciemyntene var beregnet for de rikere, var det kurantmyntene som ble sirkulert, byttet og var med på å forme landet.