Myntbrev er rett og slett en kombinasjon av frimerke, mynt, stempel og en god historie.
Et myntbrev er en kombinasjon av mynt, frimerke og stempel som oftest med en felles historie. I senere tid er myntbrevene som oftest et samarbeid mellom et postverk og et myntverk slik at kvaliteten på begge produktene er best mulig. Slik kan du sikres mynt og frimerke i høy kvalitet – som oftest i en pen innpakning.
Populært i utlandet, tregt i begynnelsen i Norge
Ideen bak myntbrev er langt fra ny. I 1953 kom et i anledning kroningen av Elizabeth II, for eksempel. I England, der myntbrev heter phileatic numismatic covers (PNC) eller bare coin covers, er det en lang tradisjon for å samle på disse produktene. Også i Tyskland er myntbrev populære.
Norge var sent ute, og de første myntbrevene med norske frimerker var ikke engang norske. Blant annet ga International Geographical Union ut myntbrev med norske mynter, medaljer og sedler allerede fra 1976. Anledningen var amerikanske polforskere og deres tilknytning til Norge, og senere bare norske valører.
Det første norske myntbrevet ble gitt ut nyttårsaften 1983 av Bergen Mynt- og Seddelforretning. Anledningen var at 5-øren og 25-øren gikk ut av produksjon. Fire år senere kom de med et om norske hesteraser.
Samlerhuset etablerte myntbrev i Norge
Det var imidlertid i 1990 at det begynte å ta av, takket være Sigmund Jakobsen i Norsk Verdi. Han fikk Norsk Verdi til å gi ut sitt første myntbrev i anledning av at Gorbatsjov mottok Nobels fredspris. Myntbrevet ble gitt ut på dagen da Gorbatsjov mottok prisen, 10. desember. Det inneholdt en sovjetisk 1 rubel, så det ble dermed også det første norske myntbrev med en utenlandsk valuta. Året etter kom et brev i anledning Kong Olav Vs bortgang, med en 10-krone fra 1991. De to frimerkene var det første og det siste frimerket med Kong Olavs portrett.
Norsk Verdi fortsatte å produsere myntbrev med stor suksess. Gorbatsjov-brevet, som kom ut i 2500 eksemplarer, kostet 60 kroner i 1990, og verdien i 2007 var 8000 kroner. Flere andre myntbrev har også økt over ti ganger verdien.
I 1994 ble Norsk Verdi til Samlerhuset, og Samlerhuset har opprettholdt denne tradisjonen. Andre utgivere inkluderer Kongsberg Filatelistklubb (fra 1995), Oslo Mynthandel (1996), Duen Myntbrev og Jonny’s Samlerservice (begge 1998).
Finnes i en rekke varianter
Det har kommet ut en rekke myntbrev til en rekke forskjellige anledninger. Det kan være utgivelser til ære for kongelige anledninger, historiske begivenheter, utgivelse av mynter og mye annet. De finnes også med mynter i edelt metall.
Den 5. februar i år kommer nettopp et slikt myntbrev ut. Anledningen er 200-årsmarkeringen for Karl Johans tronstigning. Karl Johan ble riktignok ikke kronet i Norge før 7. september, men han ble konge da Karl XIII gikk bort den 5. februar 1818. Under Karl Johan hadde Norge en stor blomstringstid både kulturelt og politisk, om enn ikke uten gnisninger.
Når myntbrevet om ham kommer i et svært beskjedent opplag på 100 eksemplarer, er det en god grunn. Myntene laget i hans ære er laget av 99,9 % gull. I tillegg gis det bare ut 1000 eksemplarer av gullmynten til sammen. Ti prosent gis altså ut i myntbrevet. Mynten viser Karl Johan til hest basert på et maleri av Frederic Westin. Reversen viser hans kone Désirée Clary, som overlevde både ham og deres sønn Oscar I.
Karl Johan-myntene er imidlertid ikke de første myntbrevene med gullmynter. Samlerhuset ga ut sitt første myntbrev med gullmynt i 1996. Da var anledningen 100 år med moderne olympiske leker. Siden har en amerikansk president, en russisk tsar, flere myntenheter og kongelige anledninger vært blant årsakene til at mynter av gull er blitt lagt med.
