Visste du at romerne kopierte sine egne mynter? Vanligvis var det populære fortellinger eller symboler, men i denne sammenhengen var det en ganske trist og rar historie.
Romerriket var fullt av symboler og historier. Ørner, guder og soldater går igjen på mange mynter. Men av og til går også mer obskure mynter igjen. Dette er historien om Gaius og Lucius – med alt sladderet.
Historien om en merkelig familie
Det hele begynner med Octavian, en ung gutt som via slektninger ble oppdratt av datteren til Julius Caesar. Caesar selv ble så begeistret for unge Octavian at han adopterte gutten i sitt testamente. Da Julius Caesar ble drept, begynte Octavian på sin lange reise til makten. Til slutt sto han igjen alene som Romerrikets første keiser.
Problemet var at han ikke hadde noen sønn. Han hadde en datter, Julia den eldre, men ingen sønn. Så kom Livia inn. Livia er en av de mest kontroversielle mennesker i historien. Noen mener at hun var en snill og god kone, andre at hun var en manipulativ og hensynsløs herskerinne. Og nå begynte kampen om hvem som skulle bli Augustus’ arving på tronen.
Først var det to hovedkonkurrenter: nevøen til Augustus og generalen hans. Generalen, Marcus Agrippa, var lojal i 20 år, mens nevøen, Marcellus, var familie. Nevøen døde i en pest (eller muligens utbrudd av kopper) år 23 f.Kr., mens generalen, som Livia så på som en konkurrent, døde i år 12 f.Kr., også han av sykdom. Plutselig ble de to sønnene til Livia fra et tidligere ekteskap altuelle. Den eldste het Drusus, og var en favoritt. Han døde imidlertid i år 9 f.Kr. etter at han falt av en hest. Vi antar at dette var tilfeldig, selv om han åpnlyst kritiserte politikken til Augustus. .
Den andre het Tiberius, men han ville ikke. Det ble brukt mange ressurser på å få ham til å skifte mening. En av dem var at han måtte skille seg fra kona si, datteren til Agrippa, for å gifte seg med Augustus’ datter, Julia den eldre. Hun var også stemoren til Tiberius’ nå fraskilte kone. Dette er en veldig rar familie.
Historien om mynten
Det var historien om familien, men hvor kommer mynten inn? Vel, historien er ikke ferdig. Marcus Agrippa hadde flere barn. Augsustus behandlet to av dem, Gaius og Lucius, som om de var de neste arvingene.
De ble også æret på en mynt der de som svært unge er kledd i toga og vises med presteredskaper. Med tanke på så mange som døde, ifølge onde tunger planlagt av Livia (Drusus unntatt), var det kanskje på sin plass å ha to. Det er verd å vite at mynter var en ekstrem propagandamaskin. Kunstnere brukte dem da de laget byster av keiserne. Romerrikets befolkning var ganske lesekyndige, og dersom de knyttet de to guttene til Augustus, var mye gjort for at overgangen gikk raskest mulig.
Det neste som skjedde kommer neppe som en overraskelse. I år 2 e.Kr. døde Lucius av en plutselig sykdom. Han var da den tredje potensielle arvingen til Augustus som døde på denne måten. To år senere døde Gaius av et sår etter at han ble lurt inn i et bakhold. Det hele endte med at Tiberius til slutt ble keiser mot sin vilje, og ble en bitter og ineffektiv leder for Romerriket.
Hvorfor kopierte senere keisere den?
Så hvorfor i all verden ble dette temaet kopiert av de senere keiserne Domitian (81-96 e.Kr.) og Trajan (98-117 e.Kr.)? Det kjedelige svaret er at vi ikke vet. Det er derimot er par interessante teorier.
En av dem er rett og slett at de red på populariteten og begeistringen for Augustus – den første, og ofte omtalt som den beste, romerske keiseren. Mynten skulle minne om historien og gammel ære. Det forklarer hvorfor verken Domitian eller Trajan står nevnt på myntene.
Det finnes også en annen forklaring, og den er mer kynisk. Myntene til Augustus var nesten rent sølv, omtrent 3,8 gram per mynt. Myntene til Domitian lå på 3,04 gram, høyere enn de foregående, men klart lavt. Trajans sølvmynter lå på 2,88 gram halvveis i sitt regime. Dermed var det et helt grams forskjell på sølvmyntene. Den vanlige romer ville sannsynligvis ikke se forskjellen på den gamle og den nye mynten, selv om keiserportrettet (se over) var markant forskjellig. Så kanskje alt handlet om å lure seg til litt kredibilitet for dårlige mynter.
Vi finner neppe ut, men det er en god historie uansett.
