Denne uken begynte søket i Hafrsfjord. Jakten på Norges opprinnelse er i gang, og det blir svært spennende å følge utviklingen i søket. Kan det finnes intakte vikingsverd, brynjer eller pilspisser i Hafrsfjord? Eller finner vi vikingskip eller handelsmynter?
Mandag 27. november startet skanningen av bunnen i Hafrsfjord. Det var dermed startskuddet på et langt og spennende prosjekt der vi håper å få vite mye om hva som har skjedd i Hafrsfjord. Området har vært et strategisk viktig sted siden 200-tallet, og det er mye spennende som kan finnes der. Likevel er det spesielle forventninger til materiale knyttet til slaget som etter sigende fant sted i Hafrsfjord i 872.
Unik mulighet til å oppdage historien
Vi kjenner kanskje historien. Første gangen Norge ble samlet, var etter at Harald Hårfagre bekjempet sine fiender i slaget i Hafrsfjord. Så hvorfor skal vi da lete etter det?
Det er faktisk mye usikkerhet knyttet til slaget. Man antar at det sto i 872, men det er langt fra sikkert. Det sto sannsynligvis i Hafrsfjord, men kan ha stått utenfor. Historikere kvier seg for å følge skaldenes kvad, og det er ingen håndfaste bevis.
Dersom slaget sto i Hafrsfjord – og mye peker på det – kan det eksistere mange spor. Disse sporene vil ikke bare kunne hjelpe oss med å finne spor etter slaget i Hafrsfjord, men også lære oss mer om vikingene.
Hvem er det som leter – og hvordan?
Det er Foreningen Funn i Hafrsfjord, en gruppe engasjerte mennesker med stor interesse for historien om Norge og vikingtiden som nå ønsker å bevise Norges opprinnelse. Deres kunnskap, blant annet knyttet til offshore, historie og geoteknologi, gjør at de stiller svært godt rustet til å finne ut hva som skjuler seg i bunnen. Med båten Freya, lastet med høyteknologisk sonarutstyr, begynte de med skanningen av havbunnen i den historisk viktige fjorden.
Foreningen Funn i Hafrsfjord har hatt god bruk for målingene til Kartverket i kartleggingen av bunnen. Nå vil de, sammen med andre dyktige fagfolk, kunne få mer utfyllende informasjon med egne innsamlede data fra blant annet Freya.
Hva kan man finne?
Ved bruk av sonarteknologi og ultralyd har foreningen håp om å kunne gjøre spennende funn under overflaten. Dette inkluderer eventuelt metall fra våpen, redskaper og mynter, men også skjeletter kan det være realistisk å finne. I Mexico ble det for eksempel funnet et skjelett som var 12 000 år gammelt. Dermed er det mulig å se for seg funn av en viking, kanskje til og med en vikingkonge. Kanskje man finner Hårfagres nedkjempede hovedmotstander Haklang i full brynje?
Bli medlem i prosjektet og lær deg å tenke som en arkeolog
Dersom du er interessert i utviklingen, kan det være spennende seg å bli støttemedlem i Foreningen Funn i Hafrsfjord. Som medlem får du tilgang til å undersøke dataene som oppdages. Da kan du selv studere funnene før alle andre. Men skal du finne noe, kan det være smart å vite hva du leter etter. Her er noen tips:
- Forhøyninger: Ingenting organisk som er over 1000 år gammelt kan forventes å finnes i særlig god stand. Det kan selvfølgelig skje, men ikke forvent det. Tøy, ved og annet brytes ned, og sammen med annet nedbrytbart kan dette lage en liten haug. Let etter disse forhøyningene på havbunnen av det som en gang var treskip.
- Steiner: Hvis du ser steiner på oversikten, kan det være tegn på at et skip ligger der. Vikingene brukte steiner som ballast. Disse kunne også brukes som kastesteiner. I tillegg hadde vikingene avlange slipesteiner som er lettere og kanskje ikke har sunket så dypt.
- Skjelett: Som vi sa over, kan skjeletter faktisk være svært godt bevart, men de kan ha blitt spredt. Hoftebein og hodeskaller er lettest å få øye på, de er størst og derfor bevares best.
- Våpen: Bare sverd var gjennomført laget i jern. De andre har jernhoder, som spydspisser og øksehoder. Det er ikke alltid lett å få øye på disse, men om du først finner en forhøyning eller en samling med steiner, kan du ha flaks.
Enkel jobb eller nåla i høystakken?
Men hvor stor sjanse er det til å finne noe fra Norges opprinnelse? Vel, faktisk ganske stor. Et estimat er at det kan være så mye som 100 skip, for det meste knarrer, på hver side. Om man regner 25 mann i snitt per knarr, blir det 5000 vikinger. Legger vi til at bunnforholdene er svært gode for å ta vare på spor og at det er lite gjennomstrømning på grunn av den grunne inngangen til fjorden, er forholdene svært gode for å finne noe.
Å finne båtrester er derfor mulig, om enn mye kan ha vært brutt ned. I tillegg kan man regne med at mange av de som kjempet mot hverandre var rike. Det betydde igjen at de sannsynligvis hadde dyr og solid rustning. Slike rusninger var tunge. Det er derfor mulig at vikinger som falt i fjorden kan ha blitt dratt ned av tung rustning. Dermed er det ikke usannsynlig å finne rester av vikinger og kanskje også brynjer og våpen. Finner vi vikinger, kan vi også kanskje finne mynter. På den tiden var dirham fra arabiske land i bruk i Norge, og mange av de som kjempet var rike nok til å ha råd til god rustning.
Det vil si, forutsatt selvfølgelig, at det var her slaget sto. Og det er jo nettopp det som er så spennende med arkeologi.
