Tenk om du gjorde et stort gullmyntfunn i et gammelt piano eller møbel som du arvet av din bestefar, verdt millioner av kroner. Se for deg at du aldri oppdaget gullmyntene, og så gir du bort møbelet til et loppemarked! Følelsen må være forferdelig straks du blir klar over tabben!
Noen av de 913 sovereign-gullmyntene ble funnet i skinnposer i et gammelt piano i England. Foto: Portable Antiquities Scheme, British Museum
Omtrent noe slikt var det familien Hemmings i Saffron Walden i England opplevde nylig. Les denne utrolige historien som har vært omtalt i The Guardian og flere engelske medier.
Pianofunnet-Sovereign gullmyntfunn i et gammelt piano
Historien starter i 1906 da pianoprodusenten Broadwood i England solgte et piano til en musikkforretning drevet av to eldre herrer i Essex. Man vet ikke noe mer om dette pianoet før i 1983, da det ble solgt av en brukthandler til familien Hemmings. De hadde fire barn som var glade i musikk, og i noen år ble pianoet flittig brukt i familiens hjem. Etter hvert flyttet barna hjemmefra, og i fjor bestemte ekteparet Hemmings seg derfor for å flytte til en mindre og lettstelt leilighet. De kunne ikke få med seg alle møblene, og måtte kvitte seg med noen. Valget falt på pianoet, som de siste årene bare hadde stått og samlet støv, etter som det ikke lenger var i bruk.
Tilfeldigvis kom det eldre ekteparet over en annonse fra den lokale musikkskolen, som etterlyste pianoer til bruk i musikkundervisningen. Ekteparet gledet seg over at det gamle pianoet kunne komme til nytte, og musikkskolen hentet det gladelig.
Pianostemmeren fant skatten – sovereign mynter fra 1800-tallet
Pianoet var i fin stand, men det hadde behov for å bli stemt. Pianostemmer Martin Blackhouse ble derfor tilkalt. Straks Mr Blackhouse tok ut den første oktaven så han noe rart. En liten skinnpose var skjult under hammerne og strengene som tastaturet er forbundet med. Blackhouse åpnet den sammensydde posen og kunne ikke tro sine egne øyne. Posen besto av dusinvis av gullmynter – ekte sovereign mynter fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Og etter hvert som Blackhouse løftet opp oktav etter oktav kom det stadig nye poser til syne, i hele pianoets bredde.
Da alt var sirlig håndtert og opptalt befant det seg ikke mindre enn 913 gullmynter på bordet foran han. Funnet besto av 633 sovereign-gullmynter og 280 halv-sovereign-mynter. Bare gullverdien alene beløper seg til om lag 6 million kroner.
Blackhouse og musikkskolen visste ikke helt hva de skulle gjøre. Men etter en internet-søk fant de ut at de måtte kontakte de lokale representanten for det som heter Portable Antiquities Scheme i England, som blir administrert av British Museum. Det er hit man skal henvende seg om man gjør funn av mynter i England.
Hvem hadde plassert myntene der, og når?
Spørsmålet som deretter dukket opp var: Hvem hadde plassert myntene der, og når? Det siste spørsmålet var litt lettere å svare på enn det første. Man fant ut at yngste mynt i funnet stammet fra 1915, mens den eldste var fra 1847. Ut fra dette kunne man anslå at myntene var plassert der i 1915 eller senere. Inne i noen av posene var det lagt et form for beskyttende papp. En av disse papplatene hadde logoen til en fabrikk som først ble etablert i 1926. Da kunne man konkludere man med at myntene måtte var gjemt etter 1926. Ut ifra falming og tilstanden på posene har man kommet frem til at perioden 1926 til 1946 sannsynligvis er det riktige.
Men hvem som den gang eide pianoet var en gåte. Tidligere i år ble historien publisert i media i England og mulige eiere ble oppfordret til å ta kontakt. Ikke mindre enn 40 ulike eiere sto frem. Men når man fikk sjekket detaljene de oppga viste det seg at ingen var rettmessig eier.
Funn tilfaller finneren og eieren i fellesskap i Storbritannia
Reglene i Storbritannia er slik at ethvert funn tilfaller finneren og eieren i fellesskap. I dette tilfellet tilfaller funnet pianostemmer Martin Blackhouse, og musikkskolen hos Bishops’ Castle Community College med like deler hver. Ingenting tilfaller familien Hemmings.
British Museum har definert funnet som såkalt «skattefunn». Det betyr at offentlige museer har rett til å kjøpe en eller flere mynter fra funnet til markedspris. Markedspris defineres som det høyeste av det noen byr for myntene eller det en takstkommite setter som verdi.
Det er ventet at det offentlige vil kjøpe noen få av de 913 myntene. Blackhouse og musikkskolen vil antagelig selge resten.
Sovereign- legendariske og staselige mynter fra 1489
Sovereign er en av verdens ledende gullmynter. Den første sovereign-mynten ble utgitt under kong Henrik VII i 1489. Pålydende var ett pund, som den gang tilsvarte 20 shilling. Mynten var ekstremt staselig og derfor tilnavnet «sovereign», som etter hvert har blitt det offisielle navnet. Etter hvert gikk sovereign ut av bruk og ble erstattet av andre gullvalutaer, som f.eks guinea.
Sovereign gjenoppstår som valuta i 1817
I 1817, etter at Napoleon endelig var beseiret ved Waterloo, og freden igjen hadde senket seg over Europa, var det på tide å reetablere et robust valutasystem, etter de kaotiske årene med krig og elendighet. Det nye myntsystemet i England ble introdusert med pundet som høyeste valør. Ett pund ble utgitt i gull og fikk samme definisjonen som det en historisk sovereign i sin tid hadde. Fra 1817 besto en sovereign derfor av 7,98 gram gull i en renhet på 22 karat (91,7%). Diameteren var 22 millimeter. nå, 200 år senere, er definisjonen på en sovereign fortsatt det samme. I tillegg til Storbritannia har ulike andre land i imperiet utgitt sovereign-mynter, herunder blant annet Canada, Australia, India, Sør-Afrika og Gibraltar.
Sovereign-mynter preges den dag i dag. Lenge var sovereign-mynter alminnelig gangbare mynter. De seneste hundre årene har de ikke blitt brukt i handel og vandel, men det preges fortsatt årlige minnemynt-utgivelser som en slags hyllest fra utgiverlandene, og Sovereign er den dag i dag et yndet samlerområde.
I år er det 200 års jubileum for den moderne sovereign, og det er nesten som en hyllest å regne at den fantastisk piano-skatten skulle dukke opp akkurat nå.
