I 2022 har statsbankrer kjøpt opp gullbarrer på høyeste nivå siden 1967. Analytikere mistenker at Russland og Kina står bak mesteparten.
Ifølge en artikkel i Finansavisen 29. desember, hamstret Kina og Russland gull i svært store mengder i 2022. I løpet av året som gikk er gullbarrer blitt kjøpt opp i stort monn av sentralbanker og statsbanker omkring i verden. Bare i det tredje kvartalet i 2022 kjøpte de opp 400 tonn. Dette er nesten like mye som hele 2021 til sammen. Grunnen til at de gjør det er komplisert, og vi ser mer på den under.
For tidlig å si stort ennå
Kortversjonen av det som har skjedd er at Russland og Kina har kjøpt store mengder gull. En av hovedgrunnene er å sikre seg en stabil økonomi mindre avhengig av utenlandsk valuta. I tillegg sliter både Kina og Russland økonomisk, og gull er trygt å investere i. Investeringen har vært så stor at vi må tilbake til 1967 for å finne et år med større investering. Det førte til at Bretton-Woods-avtalen, der andre lands valuta var knyttet til dollar og dollar ble knyttet til dollar, ble avviklet noen år senere. Dette var en stor endring for verdensøkonomien.
Men hva betyr dette for oss? Det er for tidlig å si. Gull og dollar er som oftest i et omvendt forhold. Når dollaren er svak, er gullet sterkt og omvendt. Dette skyldes delvis at folk og sentralbanker investerer i det som er mest stabilt og selger det de ikke trenger. Når gull går opp, vil mange kjøpe det og kvitte seg med dollar – og omvendt.
Da nyhetene om gullinvestering slapp i november i år, økte gullprisene fra under $1650 per unse til $ 1823 i desember. Men det var stort sett bare de første dagene at det fikk en drastisk økning. Samtidig har USA innført flere tiltak for å stoppe inflasjonen og å øke verdien på dollaren. Og prisen på gull har bare økt litt fra januar til desember 2022.
Hva med Norges gullbeholdning?
Gull har lenge vært brukt som sikkerhet for sentralbanker. Sammen med sølv var det gull som sikret at sentralbankene hadde troverdighet da de trykket sedler. I 1873 gikk Europa så godt som helt over til gullstandard. For Norge, som riktignok somlet til 1875, ble det viktig å erstatte alt sølvet med gull. Nordmennene var tidlig ute, og investerte i gullmynter fra en rekke land.
Problemet kom med første verdenskrig. Mange land brukte gull til å finansiere krigen. I tillegg var det ikke uvanlig at statene skaffet seg stor gjeld. Da hindret de muligheten folk hadde til å veksle inn sedler til gullmynter. Der sølvmynter var verdt sin verdi i sølv, var sedler verdiløse for sin egen del. De var bare verdt noe dersom de kunne veksles inn. Folk ønsket å bli kvitt sedlene sine, og mange ville veksle dem inn. Dette førte igjen til inflasjon. Mange land, Norge inkludert, valgte å stoppe med gullstandarden. Selv om sentralbankene hadde gull i hvelvene, var de ikke knyttet til valutaen. Sølvmyntene ble også byttet inn med mynter av billigere metall.
Likevel hadde Norge mye gull på 1930-tallet. Dette gullet ble sakte overført til London og Bank of Englands lokaler. I april 1940 var det fortsatt en god del igjen. Dette ble i all hast flyttet ut av Norge med tyskere hakk i hæl. Etter andre verdenskrig forble mesteparten av gullet i utenlandske hvelv. I 2004 solgte Norges Bank de resterende gullreservene bortsett fra syv gullbarrer og 3,5 tonn gullmynter.
Under følger litt mer dybdeinformasjon om Russlands og Kinas situasjon.
Gullbarrer skal understøtte rubler
Selv om størstedelen av oppkjøpene er anonyme, har ifølge Financial Times analytikere en klar idé om hvem som står bak. Kina og Russland er de mest sannsynlige kjøperne. Men hvorfor trenger de gullbarrer? Det har nok å gjøre med at statlige institusjoner baserer sin kjøpekraft på valuta og gull. Valuta er viktigst ettersom verden stort sett har gått bort fra gullstandard. Gull er likevel viktig, og en statsbank med mye gull står derfor sterkere enn en uten. I hvert fall dersom det ikke er aktuelt å kjøpe seg opp i valuta.
Nettopp der er det skoen trykker for Russland. Etter invasjonen av Ukraina sank Russlands myntenhet drastisk i mars. Folk mistet troen på rubler. Putin slet med å få folk til å akseptere dem som betalingsmiddel. I tillegg har mange land frosset russiske verdier utenlands. Hele 300 milliarder euro av sentralbankens midler er frosset av EU ifølge Le Monde. Det å investere i utenlandsk valuta var derfor uaktuelt.
Det å kjøpe gull var derimot enkelt. Russland er verdens tredje største produsent av gull. Av verdens omtrent 3500 tonn gull som graves opp i året, står Russland for nesten en tiendedel. Russerne kan derfor kjøpe eget gull for rubler. Det har også gitt gode resultater. Rublene begynte i januar med et snitt på 76,56 til 1 dollar i januar. I mars var snittet nede i 111,17 rubler for én dollar. I desember var den oppe i 66,44 rubler per dollar. Det viser hvor kraftig valutaen har hentet seg. Russlands sentralbank har benektet at de har kjøpt gull. Sentralbankens visedirektør Aleksesj Zabotkin har uttalt at det ikke vil være tilrådelig.
Kina vil bort fra dollar-avhengighet
Kina er verdens største produsent av gull. Også de har valgt å investere for det meste i eget gull. Hvor mye de har kjøpt er uklart. Dette er fordi Kina ofte ikke forteller at de har kjøpt gullbarrer før lenge etterpå. I tillegg er det ikke uvanlig at stråselskaper som på papiret er private kjøper gull. Disse eies i realiteten av Kinas folkebank.
Motivasjonen kan være så enkel som at Kina vil vekk fra dollar. Omtrent 59 % av Kinas utenlandsreserver var i dollar i 2016. Det var året etter at de innrømmet at de hadde kjøpt hele 600 tonn gull. Nå er det snakk om at de har kjøpt enda mer. Sannsynligvis har de også kjøpt gull fra Russland. Dette passer med Kinas aggressive utenrikspolitikk.
