Gribshunden, det dansknorske flaggskipet til kong Hans, sank i 1495. Vraket inneholdt mynter som kan ha forandret norsk mynthistorie.
«Gribshunden», også kjent som «Griffen» ble eid av kong Hans av Danmark (1481-1513) og Norge (1483-1513). Det ble sannsynligvis bygget tidlig i kongens regjeringstid, og fungerte som et imponerende flaggskip. Men enda mer imponerende var en pengepung fylt med i overkant av 150 mynter.
Nøye og forsiktige studier av Gribshunden og funnene
Skipet ble oppdaget på tidlig 2000-tall, men først definert som «Gribshunden» i 2013. Siden da har arkeologer forsiktig tatt ut enkeltdeler og behandlet dem svært varsomt. Fem hundre år i Østersjøen har slitt ut mange objekter, og kontakt med luft i seg selv kunne være farlig.
Et av disse objektene var en pung med mynter. Mynter er en svært viktig del av arkeologien. De kan gi god informasjon om historie, kontakt med andre og handel, for å nevne noe. Men her var det ikke like viktig. Vi visste utmerket godt når «Gribshunden» sank, i sommeren 1495. Mynter som har ligget i havet i 500 år er som oftest svært skjøre, og kjemisk separering og regngjøring er umulig.
Dermed måtte de danske arkeologene benytte seg av røntgenmikrotomografi (µCT). Det betyr at de brukte avanserte røntgenbilder for å gjengi myntene uten å røre dem. I 2019 ble myntene endelig forsvarlig studert, og rapporten til Gitte T.Ingvardson, Dirk Müter, Brendan P.Foley med flere ble nylig publisert i Journal of ARcheological Science. Denne teknikken gjør at vi nå kan få vesentlig informasjon om mynter og andre arkeologiske funn uten å skade dem i prosessen.
Ingen utenlandske mynter på Gribshunden – men noen norske
Hva så med selve myntene? Interessant nok hadde funnet ingen utenlandske mynter. Dette er svært uvanlig i slike funn, der tyske brakteater ofte var med. I stedet var samtlige av myntene som ble oppdaget hvid. Hvid (eller albus) var en sølvmynt som fikk navnet fordi de hadde høyere sølvinnhold enn andre sølvmynter. I tyske områder, der de også het Weisspfennig, var sølvinnoldet høyt, mens i Danmark lå den konsekvent lavt. Hvid ble innført av Christian I, og forandret seg markant bare i hans regjeringstid. Den første lå på opptil 0.81 gram og finhet 0,3, mens den siste var på 0,74 gram og 0,27 finhet.
Hvid var garantert den laveste, og muligens den eneste, mynten i sirkulasjon i Danmark-Norge da skipet sank. Andre mynter, som halvskilling (søsling, 3 hvid) og skiilling (6 hvid) kom høyst sannsynligvis etter skipet sank. Hans ønsket at finheten skulle opp, og på sitt beste var den også det (0,9 gram 0,282 finhet). Dette skyldtes at hvid var foraktet mange steder for sin lave og ustabile kvalitet. Skulle Hans få tilbake kredibilitet, måtte han gjøre noe. Og det er her ting begynner å bli spennende. For blant myntene var flesteparten fra Malmö, som dav ar dansk, noen fra Ålborg og en fra Visby. Kanskje mest interessant var at seks mynter var norske. I det glimrende oppslagsverket «Norges mynter i dansketiden 1449 – 1814» står det at alle de norske myntene ble preget i Bergen. Ifølge undersøkelsene til Ingvardson, Müter et al er to mynter fra Trondheim, og en muligens fra Oslo. Kan dette bety at mynter sirkulerte i større antall i Norge enn tidligere antatt?
Viktig innsikt i pengebruk
Så hva vet vi om myntene? Vi vet at Gribshunden skulle på diplomatisk oppdrag til Sverige. Dette forklarer hvorfor myntene i Gribshunden altså var utelukkende dansknorske (Gotland var dansk fra 1409 til 1645). Sånn sett var myntene annerledes fra typiske mynter brukt i Danmark-Norge. Samtidig er det mulig at de løvtynne tyske brakteatene ikke tålte 500 år i saltvann.
Det kan ha vært snakk om lønn. Vi vet ikke hvor mye soldater tjente, men en faglært arbeider tjente 50 til 60 hvid i måneden. De 150 hvid i pungen kan derfor ha vært tre månedslønner, sånn omtrent, til en leiesoldat.
Samtidig fant dykkere myntene sammen med en dyr, bayersk rustning og en tilsvarende dolk. Dette kan bety at det ikke var oppsparte midler, men kanskje én månedslønn i pungen. Dette betyr at myntene høyst sannsynlig tilhørte en høytrangerende offiser eller en i hoffet til kong Hans.
Myntene er imidlertid ikke bare preget av kong Hans. Funnet inkluderte mynter fra Christoffer I, Christian I, Riksrådet og Hans. Dette understreker at mynter fra tidligere konger, så langt tilbake som 50 år, fortsatt var i bruk.
Dette var mynter funnet i en pung. Summen er på langt nær nok til å betale de som jobbet ved skipet, langt mindre diplomatiske utgifter. Høyst sannsynlig inneholdt skipet langt flere mynter. Vi vet at Hans preget gullmynter, men bare ett norsk eksemplar er kjent. Man tør knapt tenke på hva som kan finnes i skipsvraket.
