Geværtokronen 1907 er en variant av det selvstendige Norges første minnemynt, unionsoppløsningstokronen. Den var øremerket unge nordmenn som var klare til å krige for landet.
Unionen mellom Norge og Sverige ble fredelig løst, men mange fryktet krig. Så mye at det dukket opp et krav om å lage en spesialutgave av minnemynten til tokronen fra 1906. Geværtokronen ble dermed preget i 1907 og gitt til alle som tjenestegjorde ved grensen. I dag er det et yndet samlerobjekt.
Geværtokronen til ære for soldatene
Det var ingen overraskelse at unionen kom til å briste i 1905. Som vi har skrevet om tidligere, var stemningen amper da unionen brast på utålmodighet og juridisk spissfindighet. Likevel er det langt fra en juridisk avgjørelse til stormaktspolitikk i et krigsjagende Europa. Og det er forskjell mellom politikerskepsis og skepsis mot et helt land.
Dersom enten Norge eller Sverige var krigsvillige, kunne det bli krig over unionen. For å gjøre sakene verre, var det repetisjonsøvelse i Sverige i september 1905. Sammen med rekruttene som var ute i august var det til sammen over 60 000 soldater kort fra den norske grensen. Den svenske marinen hadde også forflyttet seg til Göteborg, og var kort unna Kristiania. Den 13. september ble det gjennomført en delvis mobilisering. Mange norske soldater lå ved grensen til Sverige eller var om bord på norske krigsskip.
Verken Norge eller Sverige ønsket en krig, aller minst Oscar II. Han selv følte seg norsk, snakket og skrev godt norsk, besøkte Norge ofte og var opptatt av Norges vel. Krigsskepsisen sies å ha vært stor også blant både svenske og norske soldater. For dem var mange i nabolandet sambygdinger eller broderfolk.
De utkalte fikk ikke brukt sine Krag-Jørgensen-geværer. Unionen ble fredelig gjennomført. Likevel kom det en militær anmodning om å gjøre ære på soldatene to år senere. I den anledningen ble tokronen fra 1907 preget i 27 500 eksemplarer med to kryssede geværer og en kavalerisabel. Disse geværtokronene ble gitt ut til alle soldatene som ble kalt ut til å forsvare landet.
Eneste sølvmynter de årene
Norges uavhengighet fra Sverige i 1905 var en grunn til å feire. Ikke bare fikk Norge sin selvstendighet, men den foregikk fredelig. Derfor ble det preget en minnemynt, en tokrone, om unionsoppløsningen i 1906. Denne kalles Unionsoppløsningen – stort skjold fordi draperiet rundt våpenskjoldet gikk helt ut til kanten.
Mynten ble så populær at det etter 100 000 eksemplarer likevel måtte preges nye. I 1907 ble en ny versjon av tokronen preget, nå med lite skjold. Denne versjonen var det altså geværtokronen ble preget av. Samtlige tre mynter ble gravert av Ivar Trondsen med reversmotiv av kunstneren Gerhard Munthe.
Populariteten kan skyldes motivet, men det kan også skyldes en annen sak. Det ble ikke preget mynter i 1905, og i 1906 og 1907 ble minnemyntene og skillemynt av laveste valør (1, 2 og 5 øre) preget. Først i 1908 var det selvstendige Norges første myntrekke klar. Dette var lengre ventetid enn samtlige unionskonger ventet fra de ble konger til deres ansikt var å finne på mynter.
En ny krone for en ny tid
Norge var i 1905 ikke blant Europas rikeste land, men det er en seiglivet myte at vi var en enkel bondestand. Den norske befolkningen hadde gjennomført «det store hamskiftet» på 1800-tallets andre halvdel. Vi hadde en svært stor handelsflåte. Dette kom godt med nå som Norge hadde egne konsuler som kunne argumentere for norske produkter i havner som norske skip dro til.
I tillegg hadde industri blitt del av hverdagen mange steder i Norge, spesielt de med store fossefall. Selv jordbruket var mekanisert og økt betraktelig. Det var en byggeperiode i Norge, og hvalfangst tok seg opp.
Selv om mye av dette skjedde også før 1905, var dette et greit skille. Fra å få en konge gjennom en ydmykende traktat, valgte Norge en konge gjennom folkeavstemning. Samme år som geværtokronen kom ut, gikk Oscar II bort. Han var en fredselskende konge, men han tilhørte en annen tid enn den Norge var på full fart inn i.
PS: Interessant nok kunne mynten ha sett annerledes ut. Eilif Petersen designet et forslag som det ble preget en prøvemynt av. På den sto teksten «Norges uafhængighed gjennemført» ikke sentrert, men i omskriften. I sentrum var det eikeløv og et bånd der det sto «Hafrsfjord 872 Eidsvold 1814 Kristiania 1905». Denne ble ikke preget som mynt, men som medalje som i 1906 ble utdelt til samtlige av regjeringens og Stortingets medlemmer.
