, 7. mars 2019

Gamle mynter: Hva betyr navnene?

Mynter har en lang historie, men det har også navn på mynter. Her kan du lese om noen av dem.

Har du noen gang lurt på hvorfor noen gamle mynter heter det de heter? Hvorfor ecu, pistole, dublon og guilder? Og hva med leu og lire? Her får du en gjennomgang av noen av de mest kjente.

Gamle mynter hadde mange fargerike navn, og de hadde mange interessante historier. De fleste av oss vet kanskje at daler/dollar/thaler kommer fra Joachimsthal. Men hva med andre uttrykk? Vi går raskt igjennom dem her.

 

Vekt, metall og tall

Gamle mynter fra romertiden var ofte knyttet til tall. For eksempel var den mest brukte mynten i Romerrikets første to hundrer år en denarius. Denarius betyr stort sett «ti» fordi det originalt gikk as (bronsesmynter) på en denarius.  For spesielt interesserte, og det håper vi jo dere er, kommer det greske drakme fra ordet drassomai, som sånn omtrent betyr «en håndfull».

Vekt derimot, snek seg inn i middelalderen. Pepin den yngre innførte en myntreform der et standard pund sølv var en regneenhet. På fransk ble pund kalt livre etter det latinske ordet for vekt, libra. Med litt fantasi kan man si at en myntenhet er oppkalt etter et stjernetegn.

Altså, ingen gikk rundt med et helt pund med sølv. I stedet ble et pund sølv delt opp i så små deler at de var brukbare. Siden man på den tiden likte ting som var delelige med tolv, ble det 1/240 pund som ble til mynter. Disse myntene ble til denier. Denier var altså knyttet til de romerske myntene. Faktisk ble denarius også til dinarer i Øst-Europa og helt til Arabia.

Det gikk for øvrig 12 denier på en sou, som var en forfranskning av solidus, en romersk gullmynt. Imidlertid var altså ikke sou en faktisk mynt, men en verdi, akkurat som pund/livre.

Offa av Mercia innførte denne inndelingen til Mercia, som under ham var mesteparten av England. Da var denier blitt gjort om til penny, som muligens lå bedre i den angelsaksiske tunge. Skjønt, det kan ha kommet fra samme rot som pant eller panne. Det engelske pund var noe mindre enn det franske, og dermed var Offas penny ikke like mye verd som den franske denier.

 

Skjold og pistoler

En écu, oppkalt etter våpenskjoldet på adversen.

De franske livre-myntene hadde en omskrift der det sto, i forkortelser, «dei gratia francorum rex», altså konge over franskmennene med Guds nåde. Slik ble livre ofte kalt franc på folkemunne. Men så, på 1200-tallet, ble det preget en gullmynt. Denne fikk navn etter motivet, som var det franske våpenskjoldet. Og våpenskjold heter écu på fransk. Også dette fra latin, scutum, som betydde skjold.

Denne mynten ble brukt i lang tid i Frankrike. På 1500-tallet begynte også spanjolene, rike som de var på gull fra Amerika, å prege gullmynter med våpenskjold. Spansk er, i motsetning til fransk, et språk som beholder alle bokstavene. Derfor ble mynten escudo.

Sidespor: Har du venner som sier Tenerif eller Don Quijot, er det lov å rette på dem. E-en er ikke stum.

Dersom du kjenner «De tre musketerer», vet du kanskje at de fra tid til annen bruker ordet pistole. Dette har ingenting med skytevåpen å gjøre, i det minste ikke direkte. Dette skyldes faktisk en interessant misforståelse.

På italiensk hadde man et uttrykk for sine gamle mynter, piastra. Dette betydde en tynn metallskive, og ble brukt også i blant annet Frankrike. Imidlertid hadde italienske mynter noen mindre varianter, små-piastrer. På italiensk ble dette piccola piastra, som via spansk feiloversettelse piastola endte opp på fransk som pistole. Uttrykket stammer fra 1537, og var opprinnelig betegnelsen på en spansk mynt. Spania hadde mye gull, og mange land knyttet myntenheten til den spanske.

 

Raskt om andre gamle mynter

Gamle mynter har mange navn. Leu og Lev fikk navn av leeuwendaadler.
Løvedaleren ble opphavet til leu og lev, som brukes i Romania og Bulgaria respektive

Mynten som fikk kallenavnet pistole var en dobbel escudo. Det gikk altså to skjold på en pistol. Men spanjolene hadde et eget navn på en dobbel escudo, og det var en dublon. Dette er dessverre ikke så spennende, det betyr rett og slett «dobbel».

Vi snakket om metall før, og et annet godt eksempel er ordet for gull, aura. Det ble til det norske øre.

De kinesiske myntene med firkanthull heter på engelsk cash. Dette har ikke samme rot som ordet for kontanter, men kommer fra kasu. Dette var en sørindisk myntenhet ikke i slekt med de kinesiske myntene.

Den rumenske leu og den bulgarske lev kommer begge fra den nederlandske mynten leeuwendaadler (løvedaler), som ble brukt hyppig i Europa (og verden for øvrig) mellom 1575 og 1713.

Dukat betyr rett og slett tilknyttet et hertugdømme. Dukat var lenge assosiert med Venezia. De hadde riktignok ikke hertuger, men doger, men doge og duce høres likt ut. Etter hvert ble gullmyntene oppkalt etter myntverket, zecca. Disse myntenhetene ble kalt zecchini.

Florin var rett og slett gullmynter fra Firenze, som på latin ble Florencia. Florin er også opphavet til Forint, som fortsatt brukes i Ungarn. Florin ble etter hvert gullmynten alle refererte til i senmiddelalderen. Tyskere og nederlendere omtalte den rett og slett som gullpenningen, som forkortet ble gulden. PÅ engelsk ble dette guilder.