Siden vi sist pratet med Sigbjørn Daasvatn i Funn i Hafrsfjord, har organisasjonen på ingen måte ligget på latsiden. Nå leter de i strandsonen for å finne fluktruten til den tapende austhæren.
Magnetiske bølgerEn magnet fungerer slik at magnetiske kraftlinjer stråler ut fra den magnetiske sydpolen til den magnetiske nordpolen (ofte malt rødt). Jorden kan oppfattes som en magnetisert kule, og de magnetiske kraftlinjene går fra den magnetiske sydpolen til den magnetiske nordpolen. Ifølge mange forskere i dag er kilden til slik jordmagnetisme sannsynligvis elektriske strømmer fra en dynamoprosess i Jordens kjerne. Fra disse strømmene dannes så magnetfeltet omkring jorda. |
Det som er vesentlig å forstå med Funn i Hafrsfjord, er at de i stor grad bruker sagalitteraturen som hjelp for å finne ut hvor man best kan finne rester etter slaget. Sagalitteratur sammen med moderne målinger, vil det si. I juni og juli har fokus vært på bruk av magnetometer for å håpe på å forsterke hypotesene som andre målinger også har fått.
Magnetfelter er gode indikatorer
Så hvordan fungerer et magnetometer? Hvis man tenker seg at jorden er en magnet (se faktaboks), så kan man studere magnetlinjene som beveger seg over hele jorden. Lokalt kan områder eller objekter skape forstyrrelser i disse magnetfeltene.
Ved å studere disse magnetiske endringene, oppdaget Funn i Hafrsfjord uregelmessigheter i nærheten av Hafrsfjorden. For å studere mer presist, gjennomførte de magnetometermålinger under vann. Under vann beveges gjerne magnetometeret fra 1-3 m over bunnen. Båter og skup med jernnagler som ligger grunt under overflaten kan være med på å påvirke de magnetiske bølgene.
Med hjelp av Ashtead Technology fra Aberdeen og med operatører fra Innova AS i Sandnes, fikk FiH festet magnetometermåler i surveybåten Freya. EIVA fra Danmark er et selskap leverte programvare for å tolke og lokalisere målingene.
Magnetometermålinger gir i seg selv ikke et tilstrekkelig visuelt resultat til å bekrefte hva som ligger på et bestemt sted i fjorden, men det er en fin måte å styrke teorier underbygget av andre funn. Man får en bekreftelse på at der ligger noe et bestemt sted i form av et amplitudeutslag for feltmålingene.
Undersøkelsene i Hafrsfjord så langt har vært positive, og de har nå et enda bedre måleteknisk grunnlag å vurdere utfra. Men fortsatt kreves flere målinger, særlig med akustikk.
Katamaran skal finne vikingskip
De mange dataene har vært avgjørende i å bekrefte hvor i fjorden det finnes løse sedimentlag og hvor bunnen er hard. Nettopp den løse massen er ideell for å ta vare på rester etter slaget, og heldigvis er det slike sedimentlag der hvor man tenker slaget har funnet sted.
Neste skritt er å få lydhodene til å studere disse sedimentlagene for å få en ekstra god oversikt. Målet er å få dem langt nok ned til at de gir de beste resultatene.
Funn i Hafrsfjord har en alternativ plan: Å la en liten katamaran slepe en akustisk måler like over havbunnen. Denne vil kunne «se» ned i bunnen.
– Det er tidkrevende å konstruere løsninger og tilpasse utstyret for arbeid i fjorden. Men om vi ikke gjør dette, så får vi ikke tilstrekkelig kvalitet i målingene, sier Daasvatn. – Målet er å finne fysiske rester etter slaget, aller helst et vikingskip.
Harald reagerte raskt på trusselen
I Snorres Heimskringla står det at Harald, som da befant seg i Trøndelag, fikk melding om at hærstyrker samlet seg, og de ville gå mot ham. Daasvatn tror at denne ansamlingen av hærstyrker skjedde i området omkring Spangereid ved Lindesnes. Dette var en viktig havn og et knutepunkt for seilingsledene fra Skagerrak til vesterled og til nordvegen.
Harald reagerte raskt på meldingene og seilte sørover med sine styrker fra Trøndelag. Han fikk med seg flere skip hele vegen nedover til Sogn, som han kontrollerte. Hordene, altså hordalendingene, var imidlertid på motstandernes side, og da Harald dro nedover, antar man at varslingsbålene ble tent. Slik fikk hans motstandere vite at Harald var på veg. Det var ingen naturlige havner store nok mellom Hafrsfjord og Spangereid. Det var enklere å forsvare seg i Hafrsfjord enn å angripe i Spangereid. Derfor valgte Harald å gå inn i løvens hule, Hafrsfjord. Dette området var også kontrollert av hans fiender, kong Sulke av Rogaland og Sote Jarl like ved. Begge disse var, med sine menn, i Spangereid.
«Austhæren» hadde mistet overraskelsesmomentet, og nå måtte de iverksette sine siste forberedelser og gå mot Harald inne i Hafrsfjorden. Sagaen forteller at der var store tap på begge sider. Hva var det så som tippet utfallet over i Harald Hårfagres retning?
Kong Nokkve falt i slag mot Harald Hårfagre tidlig, men hæren hans sverget troskap til Harald. Hans menn var med i Haralds hær, og ble stadig mer tiltrodd oppgaver. Ifølge Daasvatn er det sannsynlig at de la seg i skjul i sørvest bak øyene i fjorden og angrepet bakfra. Denne manøveren var viktig nok til at skalden Tjodolf fra Kvin nevnte den spesifikt fra et ellers sparsommelig kvad om kampen i Hafrsfjord. Og den spilte en viktig rolle i å bekjempe austhæren.
Senket de skip da de rømte?
Etter hvert som slaget syntes tapt, begynte de å se seg om etter fluktruter. Fra sagaen vet vi at noen har klart å ro mot land. Dersom slagstedet var på østsiden av øyene, var det naturlig å ro mot vest, slik at man var skjult av disse øyene. Da kan de ha rømt mot strandlinjen på vestsiden av fjorden.
– Kanskje de slo hull i bunnen, skjøv dem ut og dermed hindret at fienden fikk tak i dem, sier Daasvatn. – Da er det en mulighet for at vi kan finne rester av skipene nær land.
Det er fortsatt mye usikkert. Det som er sikkert, er at siste ord ikke er sagt. Og mye tyder på at neste ord blir sagt av Funn i Hafrsfjord.
