I 2015 ble de tre kongeportrettene av Haakon VII, Olav V og Harald V, med fellesnavnet «Frigjøringskongene», avduket i Fanehallen på Akershus festning. Kong Harald V fikk se malerier som flott gjør ære på tre sterke statsoverhoder.
Samarbeid mellom kunstner, konge, museum og sponsor
Kong Harald V var ikke alene. Forsvarsministeren og Oslos ordfører var blant de som var til stede. Det var også direktør for Forsvarets Museer Anne Bergh, som foretok avdukingen.
Det var kunstneren Ross Kolby selv som tok initiativ til å male kongene. Han tok kontakt med Harald V, som var positiv til prosjektet. Da Samlerhuset fikk nyss om tanken, var de klare som sponsorer. Maleriene måtte også henge et sted, og det åpenbare forslaget var et av forsvarsmuseene. Forsvarsmuseene var alltid behjelpelige, og spilte en viktig rolle i å få til prosjektet. Det ble derfor også naturlig at Fanehallen ble brukt da bildene ble avduket den 23. mars 2015.
Kongeportrettene er nå del av den permanente samlingen til Norges Hjemmefrontmuseum.
Portrett av konger i samme alder, men ulikt temperament
Tanken til Kolby var at han best mulig skulle fange personligheten til de tre kongene. Alle skulle males i omtrent samme alder – rundt 75. De skulle også males med den erfaringen og de valgene de hadde tatt i tre kvart århundre. Fellestittelen var altså «Frigjøringskongene», og det er ikke uten grunn. Styreleder i Samlerhuset Ole Bjørn Fausa beskrev det slik i talen han holdt til kongen: «Kongene våre er uløselig knyttet til Norges motstandskamp og frigjøringen i 1945».
Så hvem var de tre kongene, og hvordan kan de knyttes til frigjøring og demokrati?
Kong Haakon VIIs vei til å bli 75 år gammel hadde vært hektisk. I en alder av 33 takket han ja til å bli konge av Norge under forutsetningen at folket ville ha ham gjennom en folkeavstemning. I 1928 fulgte han parlamentarisk rett over press fra politikere og tilbød Arbeiderpartiet regjeringsmakt. I 1940 nektet han å overgi Norges selvstendighet til tyskerne. Han var i sannhet en frihetens og demokratiets forkjemper.
Kong Olav V hadde selv vært med under 2. verdenskrig, og blitt dekorert og ansett som en svært god militær leder. Han misbrukte aldri de fordelene han kunne benytte seg av. Kongen kjørte ofte selv, han kjørte ikke i bussfeltet, han tok trikken da det var oljekrise og han var ofte å se på søndagstur på offentlige turstier og skiløyper. Kong Olav V kombinerte nettopp den militær disiplin og den folkelige sjelen svært godt.
Kong Harald V opplevde lite av krigen. Hans rolle har vært som en mer moderne og samlende monark. Moderne ble han i 1968, da han giftet seg med en borger. Kongens kjennetegn er humor, inkludering og folkelighet. Han har i mange taler snakket om at nordmenn ikke defineres fra hudfarge, legning, kjønn eller tro. Slik fikk han en viktig rolle i kjølvannet av massedrapene den 22. juli 2011, og også senere.
Maleriene «Frigjøringskongene» er et resultat av Kolbys møysommelige, og langtidige arbeid. Kong Harald V ga kunstneren audiens og stilte opp for profilstudie. Kunstner har i dokumentarfilmen «Frigjøringskongene» beskrevet at han malte Haakon VII som integritetssterk, fremad skuende og kontemplativ. Olav var rakrygget og myndig, men også med varme. Kong Harald V som er kjent for sin humor, varme og bestefaderlighet, krevet Kolbys spesiell innsats for å fange det varme smilet.
Frigjøringskongene valgte demokrati
Lyktes Kolby med sitt forsøk? Mye peker på det. Hoffreporter Kjeld Arne Totland sa at bildene «var svært vakre» og at «Ross Kolby har fått fram de ulike personlighetene på en fremragende måte». Dette skrev Totland om maleriene «Frigjøringskongene» på Kongebloggen.
De tre maleriene, eller «triptyket», ble avduket under frigjøringsjubileumsåret 2015, 70 år etter frigjøringen. De fikk sitt samlende navn «Frigjøringskongene» fordi alle de tre kongene hadde en rolle under andre verdenskrig. Haakon VII var det naturlige samlingspunkt og symbolet på frihetskampen. Olav var en kunnskapsrik, dyktig og anerkjent militær leder. Harald V tilhørte fremtiden og det man sloss for.
Allerede året etter kom filmen «Kongens nei», der man fikk sett de tre kongene portrettert sammen. I filmen framstår kongens vanskelige balansegang mellom hva de mener er riktig og hva som er konstitusjonelt korrekt. Menneskeliv på kort sikt ville ha blitt spart om han samarbeidet. Samtidig ville Norge bli en naziststat med kongelig godkjennelse. Dette dilemmaet var klart for Haakon VII, men hans sterkt demokratiske sinnelag vant frem. Nettopp dette demokratiske og inkluderende sinnelaget ble også viktig for Olav V og Harald V.
Sentralt plassert og populære blant publikum
Fungerende sjef ved Norges Hjemmefrontmuseum Ivar Kraglund er selv svært fornøyd med bildene.
– Bildene er etter min mening svært flotte etter den tradisjon de er malt i, sier han.
Han kan også opplyse om at bildene er lette å få øye på.
– Bildene er gitt en sentral posisjon i museets vestibyle, og alle besøkende til utstillingen må nødvendigvis legge merke til dem. Generelt viser publikum interesse for bildene, og mange kjøper også postkort [av portettene red. anm.], sier Kraglund videre.
Det ble laget en film om tilvirkningen av bildene og grunnlagsarbeidet som lå bak. Videoen inkluderer Kolbys egne kommentarer rundt prosessen, men også intervjuer av krigsveteranene Wilhelm Mohr og Erling Lorentsen, kronprinsesse Ragnhilds mann (se under). De to hadde begge et personlig forhold til alle de tre kongene, og kunne berette om dem alle i detalj. Skal vi tro Kraglund, er det ganske mange som setter seg ned og ser på filmen. Kraglund, som var bortreist under avdukingen, mener at kongene og monarkiet kom styrket ut av krigen.
– Monarkiet kom svært styrket ut av krigen. De kongelige, særlig Kongen selv, var det ypperste symbol for Norges kamp for friheten. Kronprinsen ble jo forsvarssjef siste krigsåret, mens Harald – som ung arveprins – hadde en symbolsk rolle i Amerika.
Fremmøtte i salen rapporterte om en konge som både fremstod overrasket, glad og rørt når maleriene av han selv, sin far og bestefar ble vist frem for salen fullsatt av representanter fra storting, regjering, militæret og utvalgte av landets historie- og samlerinteresserte borgere.
