, 11. november 2022

Fridtjof Nansen – Norges største helt?

Fridtjof Nansen foran et barnehjem i Armenia. Nansen er en folkehelt i landet.

Er Nansen Norges største helt? Høyst sannsynlig. Her er kortversjonen om et utrolig liv i det moderne Norges støpeskje.

Vitenskapsmann, kunstner, oppdager, diplomat, skilegende, polarhelt, fredsmekler og nasjonalhelt i to land. Var det noe han ikke var? Knapt. Her er historien om en mann som staket seg inn i norske hjerter og passet på en halv million flyktninger.

 

Nansen og flyktninger

I år er det 100 år siden Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris. Der det av og til er mange kandidater, var det i 1922 ingen tvil. Det var bare Fridtjof Nansen som kunne få premien. I 1921 fikk han posten som høykommisær for flyktninger. Og «fikk» var riktig ord. Folkeforbundet nesten kastet tittelen til ham. For der det var nok av oppdagere som var blitt helter i sitt hjemland, var Nansen spesiell. Han var opptatt av mennesker og saker, ikke av personlig ære. Enhver beundring han fikk, brukte han for å gjøre verden bedre.

Han fikk nok å gjøre. Da Sovjetunionen ble til i 1921, nektet staten å anerkjenne russiske flyktninger fra den blodige borgerkrigen som sovjetiske borgere. Dermed var 800 000 flyktninger statsløse. Løsningen ble å introdusere «reisedokumenter for statsløse mennesker». Disse ble kalt «Nansen-pass» på folkemunne, fordi Nansen brukte sitt gode navn og rykte på å få stadig flere land til å akseptere passene. Da han døde i 1930, ble et eget Nansenkontor opprettet for å fortsette med arbeidet. Dette kontoret vant fredsprisen i 1938.

Nansen var også involvert i å hjelpe ofre for andre konflikter. I 1922 var krigen mellom Hellas og Tyrkia over, men det var mange flyktninger i hvert land. Vår mann hjalp grekerne til Hellas og tyrkerne til Tyrkia gjennom dyktig diplomati. Enda viktigere var hans innsats for armenerne. De hadde vært offer for folkemord, og det å komme til et eget land, om enn innen Sovjetunionen, var en enorm befrielse.

 

Jobbet i felten og kjempet til siste pust

Nansen var ikke fornøyd med bare å få armenere over til et eget land. Han ville gjøre omstendighetene best mulig. En av tingene han prøvde å få til var å få organisert irrigasjon der. Han lyktes ikke, men likevel er han en nasjonalhelt i Armenia.

Det stoppet ikke der. Nansen kjempet også for å gi støtte til russere som led hungersnød inni Sovjetunionen i 1921. Mange vestlige regjeringer nektet å gi mat til sovjetrussere på grunn av det kommunistiske regimet. Nansen var selv langt fra kommunistisk anlagt, men han ble rasende da han fikk høre det. Heldigvis lyktes det ham å få inn noe mat og ressurser til de utsultede russerne, og han har reddet tusenvis av menneskeliv.

 

En mester i mange fag

Med en så sterk heltestatus innen å redde flyktninger til trygge hjem og mennesker fra hungersnød, skulle man tro at det var nok. Likevel var Nansen usedvanlig flink innen flere idretter.

  • Langrenn: Nansen begynte tidlig på ski, og skal ha vunnet et primitivt norgesmesterskap hele nitten ganger. Gjennom livet var han et symbol på skigåing som både aktivitet og sport i Norge. Han innrømmet imidlertid at det som foregikk i Telemark overgikk hans evner.
  • Kunst: Han måtte lære seg å tegne, og viste så store evner at læreren ba ham om å fortsette som kunstner. Selv med disse usedvanlige talentene, takket Nansen nei.
  • Oppdager: Mest kjent er nok Nansen som oppdager. Han oppdaget veien over Grønland gjennom en hard og strabasiøs ferd. I tillegg kom han svært nær Nordpolen på ski.
  • Vitenskapsmann: Nansens forskning var banebrytende innen nevrologi. Han var med på å legge grunnlaget for at nerver ble definert som celler, og ikke et lukket nettverk.
  • Diplomati: Nansen var Norges ambassadør til London i 1906-08. Der var han god til å forhandle frem gunstige avtaler for det selvstendige Norge.
  • Nasjonalt samlingspunkt: I 1905 var Nansen symbolet på kampen for selvstendighet. Der Bjørnstjerne Bjørnson argumenterte for union, var Nansen uavhengighetens stemme. Hans innsats førte sannsynligvis til at mange nordmenn skiftet side og sto last og brast med regjeringen Michelsen.
  • Forhandler: Hans personlige inngrepen var avgjørende i at prins Carl av Danmark valgte å bli kong Haakon VII av Norge.