Historie er mer enn bøker og leiksika. Mynter er er en flott måte å fortelle historien på. Enkelt er det også.
Mynter er svært spennende som historiske vitner. Av og til kan de være det eneste vi vet om en periode. Men i tillegg er mynter produkter av sin tid. Man kan lære mye dersom man ser på de tre M-ene; Metall, Motiv og Mynthistorie. Historie generelt er naturligvis også viktig. I denne sammenhengen skal vi se på fire mynter og se på hvordan myntene forteller mye mer enn mange skulle tro. Vi tar utgangspunkt i Athens tetradrakme, USAs Morgandollar, norsk spesidaler under Carl XV og en original Sovereign fra Victoria.I tillegg tar vi med en vanlig norsk 20-krone for å illustrere poenget. Rent historisk har vi gjor det lett for oss med tre 1800-tallsmynter og én fra antikken. Samtidig gjør det også selve historiedelen enklere å forklare.
Metall – historie gjennom verdi
Av våre fire mynter er tre av dem sølvmynter og en av dem av gull. Gull har alltid vært det edleste metallet. Det symboliserte solen, Gud, rikdom, luksus og en rekke andre ting. I tilfellet Sovereign fra Victoria var det imidlertid først og fremst gullverdien som var viktig. Gull var uvanlig på mynter fram til 1800-tallet. Dette skyldtes delvis at mer gull kom på markedet og delvis at industrialisering gjorde at man trengte mange flere mynter av høy valør enn tidligere. Store varemengder kunne ikke betales i sølv lenger. Gullet i Victoria Sovereign forteller en historie om at 1800-tallet eksploderte rent kommersielt.
Athens tetradrakme var en svært interessant affære. Mynten veide mellom 16 og 17 gram. Siden tetra betyr «fire», betyr det at en drakme lå på omtrent 4,2 gram.Men dette var Athens drakme. Deres gamle arvefiende, Aegina, hadde de første og tyngste drakmene, på hele 6,1 gram hundre år tidligere. Kistoforene, som også var drakmer, lå på langt lavere 3,15 gram. Dette var blant de siste vestlige drakmene. Dette er også interessant fordi det forklarer viktigheten av pengevekslere. Sølvmyntene skulle være av rent sølv, men det var ikke alltid man kunne stole på det. Disse vekslerne visste hvor mange ugler (athenske drakmer) du måtte betale for ti hester (korintiske statere).
De andre to myntene er begge attenhundretallsmynter av sølvlegeringer. Den amerikanske lå på 90 % sølv, mens den norske på 87,5 %. Siden begge var knyttet til gullstandarden, kunne de dermed enkelt veksles mot hverandre for sølvverdien – i det minste i teorien. Ikke alle stolte helt på hverandre, og man skapte myntunioner med strenge krav til vekt for å få mynter til å flyte fritt innen unionen. Både USA og Norge vurderte Den latinske myntunionen. Norge valgte en skandinavisk union, mens USA sto utenfor.
Motiver – historie gjennom symboler
Mynter var, og er, i stor grad propaganda. Man kan se det overalt, men av og til der et ikke like åpenbart. Vi begynner denne gangen med den norske. Den har, som du kan se, eikeløv. Det i seg selv er litt pussig. Norge er ikke kjent for mange eiketrær, og det er ikke et etablert norsk symbol. Det er imidlertid et etablert svensk symbol, og man finnet det også i Tyskland. Eik representerer styrke. Kort tid etter at Norge ble selvstendig, forsvant eika. Norge ville ikke vedkjenne seg denne typen militaristisk symbolikk.
Storbritannia hadde St. Georg på reversen, symbolet på godhetens seier. Dette er en god parallell til den britiske fortellingen om dem selv som sivilisasjonens forkjemper.
Den amerikanske dollaren har mer typisk krigsretorikk, men mer indirekte. Ørnen holder i piler og en olivengren i klørne. Symbolikken er grei, Senatet bestemmer krig og fred. Overført betyr dette at presidenten ikke kunne gjøre det selv. Man kan også se «In God We Trust». Dette er ikke bare et symbol på at amerikanere er gudfryktige, men også en påminner om at nordstatene vant i krigen. «In God We Trust» ble brukt av mange nordstatshærer, og dukket opp på mynt under krigen. Selv i 1878 var det viktig å få frem dette poenget.
Ugla til Athen er et ekstremt viktig symbol. Det er en kirkeugle, en art så ofte forekommende i Athen og så knyttet til byen at artsnavnet faktisk er athene. Og apropos, det er nettopp gudinnen Athene vi må se nærmere på. Athen hadde mange flotte billedhuggere, men Athene på mynt framstår noe «enkel». Dette kan skyldes rett og slett at myntpreging var nedprioritert, men også at Athene er framstilt litt som de gamle statuene som gjorde ære på gudene. De hadde alltid et stivt smil og personlighetsløst uttrykk. Dette forsterkes av at grekere mente at det å avbilde noe mundant, som en konge eller leder av en bystat, var hovmot, den verste av alle forbrytelser.
Mynthistorie – mynten i sammenheng
USA har alltid hatt en skepsis overfor statlig styring. De hadde ikke ett, men flere myntverk. Mange sølvgravere tok med seg sølv fra gruver or å få dem preget. Problemet med dette var rett og slett at sølv og gull var knyttet til hverandre (15 til 1), mens sølv og gull varierte i verdi. Av og til var gull mer verd, av og til gikk sølv opp i verdi.
Dermed ble det mange som valgte å spekulere i når man preget mynter. I 1873 forlot USAs regjering dette systemet og gikk over til gullstandard. I tillegg ble det ikke preget flere sølvdollar. I 1878 ble sølvdollaren gjeninnført. Da var det Morgan-dollaren som var den nye sølvmynten. Da første verdenskrig var godt i gang, måtte Storbritannia låne sølv av USA for å vise verden at de var solvente – noe de altså ikke var. Da ble lageret av Morgan-dollar stort sett omsmeltet til sølv som ble sendt til England.
I Norge var spesidaleren til Carl XV den siste av denne sorten. Etter ham var det kroner. Spesidaler var norsk mynt siden 1500-tallet, og spesielt siden 1628, da Norge preget egne mynter i Kongsberg. Nå var en æra over. Passende nok var også innføringen av kroner sammenfallende med den siste fasen i Norges kamp for uavhengighet, da statsrådssaken, parlamentarismen, det rene flagget, konsulatasken og så unionsoppløsningen sto i kø.
Å beskrive Athens tetradrakme i mynthistorisk sammenheng tar evigheter. Dette var den første mynten som ble spredt til andre områder i stor skala. Den dominerte i sin tid, og har vært populær blant samlere fra dag én. Theodore Roosevelt ville skape sine egne mynter som var like legendariske som disse. Tetradrakmen er rett og slett overalt i mynthistorien. Da Hellas skulle prege sine egne Euro-mynter, var motivet selvklart. Uglen måtte med.
Moderne mynt i sammenlikning
Hva så med en norsk 20-krone? Den kan umulig være like spennende? Tvert imot! Vi skal nå se på denne mynten på samme måte. Valøren 20 kroner eksisterte før den dukket opp i 1994, men som gullmynt. Sist gang en gullmynt ble preget, var i 1910. Den veide 8,96 gram med 8 gram gull. I ren gullvekt tilsvarer det 3800 kroner per 7. april 2021. Metallet til den nåværende 20-kronermynten er ikke verd 20 kroner engang. Dette forteller om en ny måte å forstå penger på. Det er ikke metallverdien, men troen på valøren, som ble viktig.
Når det er sagt, var 20 kroner en liten formue i 1910. Man hadde femkronesedler og tikronesedler. Nå er det altså den høyeste valøren på mynt, men fortsatt godt under den laveste valøren på seddel. Dette er den første 20-kronen som er preget for massesirkulasjon. Gullkronen fra 1910 hadde mange kristne symboler, denne har et vikingskip. Vikingskupet ligger såvidt over vannskorpen i en flott illustrasjon som forteller om Norges fortid.
Dersom du ser på den krusedullen bak kong Harald V, ser du kanskje at det står NAA. Det er signaturen til Nils Aas, den kjente norske skulptøren. Norske mynter har de siste 30 årene sluppet til kunstnere for å formgi mynter. Slik er mynten litt av et kunstverk selv. Du ser kanskje også at Harald ser til høyre. Dette er del av en norsk tradisjon vi tok fra britene, mens svenskene og danskene har sin egen rutine.
Som sagt, mynter er så mye mer enn metall og pregning. De forteller om fortiden, nåtiden og til dels også framtiden.
