I går hedret kronprinsregenten Forsvarets minnedag ved å legge ned en krans på minnelunden på Akershus Festning. Dette er en tradisjon for å æres de som ga alt. Samtidig har tilsvarende dager hatt mye større suksess utenlands.
November er en måned til ettertanke. Mange land legger en dag til å minnes sine falne i denne måneden. I Norge faller den på første søndag i november, og heter Forsvarets minnedag. I Det britiske samveldet og USA er det snakk om Rememberance Day. Den faller alltid på den 11. november, og den blir markert av så godt som alle. Ofte lenge før selve dagen.
Minnedag for de som ga alt for Norge
Forsvarets minnedag finner som sagt sted første søndag i november. Målet med dagen er å minnes alle som ga sitt liv i Forsvarets tjeneste, både i Norge og i utlandet. Dette er en tradisjon som i norsk sammenheng strekker seg tilbake til 2007. Det skilles ikke på kjønn eller dødsårsak. Både de som døde under farlige oppdrag og under øvelse minnes her.
Programmet i går involverte kransnedleggelse og minnegudstjeneste ved Akershus Festning. Kransnedleggelsen ble gjennomført av kronprinsregenten ved minnelunden, der en minnesmarkering for kvinner og menn som har gitt sitt liv i fredens tjeneste er oppført. Tradisjonelt var det Hans Majestet Kong Harald V som legger ned kansen. Fra 2017 av har det imidlertid vært kronprinsregenten som har gjennomførte det. Det var det også i går. Etter kransnedleggelsen var det minnegudstjeneste.
Mange nordmenn har kjempet for Norges og de alliertes sak, både i Norge og i utlandet. Det å ha en dag dedisert til deres minne er en fin gest. Spesielt for oss er det at blant de falne som æres inkluderes også krigsseilere, krigsflygere og andre som forsvarte landet og som senere er blitt glemt.
Valmuenes dag for mange millioner
Opprinnelsen til en dag for å minnes de falne går mye lenger tilbake enn 2007 internasjonalt. Den het opprinnelig Armistice Day, og markerte fredsstillstanden etter den stygge skyttegravskrigen som første verdenskrig utviklet seg til. På den tiden het første verdenskrig «The Great War», som det heter var dette før man visste at man måtte telle dem. Da den andre store krigen, andre verdenskrig, var over, ble Armistice Day til Rememberance day. Dette var en minnedag ikke bare til de som falt i de to krigene, men i alle oppdrag. Alle som hadde gitt sitt liv for landet skulle hedres.
Det hele begynte i Sør-Afrika. Sir James Percy FitzPatrick hadde mistet sin sønn i desember 1917, og han lyktes å nå kong George V den 27. oktober 1919. Her foreslo han et øyeblikks stillhet fro alle som hadde falt. George V ble beveget, og proklamerte to minutters stillhet i hele Det britiske samveldet. Dette inkluderte Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og India. FitzPatrick ble takket personlig for innsatsen.
I 1921 startet en tradisjon som ble spesielt viktig for bevegelsen. Den canadiske legen og oberstløyntnanten John McCrae skrev diktet «In Flanders Fields» i 1915, der han beskrev hvordan valmuene vokste der menn hadde dødd. Fra 1918 til 1921 arrangerte amerikanske Moina Michael og franske Anna Guérin en kampanje for valmue som symbol. Sistnevnte overtalte først Canada, så Australia, New Zealand og så Storbritannia til å bruke symbolet. Valmuene i dag er laget av plast, og overskuddet går til veldedige tjenester for de som har tjenestegjort i sitt lands hær. I Storbritannia går så godt som alle offentlige personer med en valmue i ukene opp mot 11. november.
Nedtonet i Norge
Det er en rekke grunner til å arrangere slike minnestunder. Vi må aldri glemme at frihet kan koste menneskeliv. Der grunnene for første verdenskrig var uklare, var andre verdenskrig langt enklere. Her sloss man for frihet mot undertrykkelse, for overlevelse mot ødeleggelse. Alle som var med på dette fortjener å bli husket.
Likevel stjeler ikke Forsvarets minnedag overskrifter i Norge. Det er en ny tradisjon, og den er ikke knyttet til en spesiell dato. Valmuene har ikke kommet til Norge, sannsynligvis fordi vi aldri sloss som nasjon under første verdenskrig. Mange krigsseilere gikk tapt og flere frivillige nordmenn kjempet i skyttergraver, men Norge var nøytralt. I tillegg har vi 8. mai, som er både Frigjøringsdagen og Veterandagen.
Likevel er Forsvarets minnedag et velkomment tilskudd. Mange nordmenn fortjener å minnes for sin innsats, både de falne og de som gjør sin innsats i fredens tjeneste. Det er viktig å understøtte viktigheten av denne markeringen Det er skremmende hvor lite oppmerksomhet dagen har fått.
