Fra barnsben av har Arne Riise vært opptatt med å samle mynter. Og mellom jobb som daglig leder i Strøm Gundersen og investor i flere andre prosjekter, kommer han alltid tilbake til samlingen.
Og det er ikke en hvilken som helst samling. Vi har sett flere sjeldne mynter på Samlerhuset, men mynter som Stortingsmyntene fra 1861 og enkelte spesidalere fra 1600-tallet er svært sjelden kost.
Vi har fått intervjue Arne i Oslo Myntgalleri, et av hans nærliggende engasjement. Han er en av tre deleiere her.
Norske skillinger er det foretrukne
Selv om Riise er opptatt av alle norske mynter, er det skillingene og speciedalerne som står ham nærmest. Brakteater og kroner kommer i annen rekke.
Engasjementet for mynter skal ha begynt da Arne Riise var sju, og da han var ni, ble han med sin morfar til Norsk Numismatisk Forening. Som student brukte han opp studielånet på 1-kronene fra 1984, som ble preget i et lite antall. Kort tid etter hadde han tredoblet innsatsen. Likevel har pengene han har tjent opp kommet fra andre steder enn investering i myntmarkedet.
Utbyttet i hans øvrige forretninger har derimot kommet godt med i å utvide samlingen han har bygget opp. Og det er ikke få spesielle mynter. For en som bare har sett disse myntene på bilder og i kataloger, er møtet med samlingen svimlende. Han har selvfølgelig eksemplarer fra stortingsmyntene fra 1861. Tomarken han nettopp har vist meg fra 1674 finnes i to kjente eksemplarer. I tillegg har han en mynt fra 1653, der dronning Sophie Amalia krevde et penere portrett av ektemannen Frederik III. På denne mynten ser han nesten pen ut. En mynt fra 1686 er fra før den nye myntmesteren i Kongsberg hadde sitt bestaltningsbrev.
Men hvilket råd har Arne Riise til de som vil starte en samling?
– Begynn med 2 skilling og 24 skilling. Det er mye av dem. Alternativt kan man samle medaljer. Disse er også historiske.
Medaljer er også historiske vitner
Arne Riise har også en anstendig samling med historiske medaljer. Disse medaljene varierer stort i størrelse og kontekst. Enkelte kan se ut som mynter, og på 1600-tallet kan skillet mellom medaljer og mynter virke vagt. Andre er typiske medaljer med feste og bånd, eller store bordmedaljer. Samlingen til Riise er stor.
– Jeg forstår ikke hvorfor enkelte har så lite til overs for medaljer, sier han etter å ha vist frem en vakker reisemedalje for å markere Christian 5.s reise i Norge. Medaljer er ofte svært vakre, og de har historisk verdi. Stor kvalitet på håndverket er det gjerne også.
Arne Riise er drammenspatriot, og han har derfor også flere medaljer som handler om Drammen. Et av de kanskje mest merkverdige er medaljene til likbærerlauget i byen. Medaljene var bevis på at bæreren av denne medaljen hadde krav på en storslått begravelse. På tiden medaljene kom ut, var den siste ære viktig. Jo flere kistebærere og jo lengre tur, jo mer imponerende var det.
I Norge er medaljemiljøet relativt stort. Likevel er interessen for historiske medaljer beskjeden i forhold til mynter. Selv sjeldne medaljer fra 1700-tallet kan gå for en veldig lav penge. En medalje og en mynt som er omtrent like gamle og akkurat like sjeldne kan gå for svimlende forskjellige summer. Riise forteller selv at han har opplevd at medaljer som er like sjeldne, gamle og store som mynter – og som ofte likner – likevel går for en brøkdel av prisen i Norge. I Storbritannia kan de gå for det mangedobbelte.
Kunnskap er viktig
Å kjenne til medaljenes historie krever kunnskap, og for Arne er kunnskapen vel så viktig som myntene og medaljene selv.
Arne Riise har også en svært god samling bøker. Oslo Myntgalleri har sannsynligvis den beste samlingen med myntbøker i Norge etter Myntkabinettet – med forbehold om Nasjonalbiblioteket.
Og disse bøkene er ikke til pynt. Riise henter frem bøker som understreker poenget hans. Når han får et spørsmål han ikke er helt sikker på, henter han fram en eller flere bøker. Og som forventet, får han bekreftet sine antakelser om enkeltobjektene han undersøker detaljer rundt stort sett hele tiden.
Under omvisningen får undertegnede ikke bare se myntene, men også se proveniensen til myntene. Tomarken fra 1674 har han oversikt over i flere hundre år via moderne kataloger og gamle bøker. Enkelte av bøkene viser en sirlig og imponerende detaljrikdom. I en, for eksempel, er mynter fra 1600-tallet nøye beskrevet med alle skiller og særegenheter. Skrivefeil, særmerker, navn på myntmestere, punkter mellom bokstavene og en rekke andre kjennetegn ble ført i pennen.
Og dette med kunnskap og kommunikasjon er viktig. For hvorfor befinner Samlerhusetbloggen seg i Oslo Myntgalleri, og hvorfor er deleier Arne Riise villig til å la seg intervjue av en annen aktør i myntbransjen?
– Samlerhuset gjør en fantastisk jobb med å spre samling og historien rundt det. Kunnskap er viktig for å forstå mynter, sier han.
For vår del er det å bli kjent med en så stor samling imponerende i seg selv, men kanskje viktigere er den smittsomme gløden. Myntsamling er en pasjon for Arne Riise, og det virker som om han knapt kan velge seg en favoritt. Alle mynter er like viktige.
