Det finnes mange samlinger som er ukomplette fordi de mangler visse konger. Redningen kan ligge i speciedaler og riksdaler fra våre naboland i øst og sør.
Det er ganske populært å samle på de norske kongene på mynt. Imidlertid kan noen være dyre eller vanskelige å få tak i om man holder seg til de norske myntene. Men Norges historie er også historien om Norge i union og som lydrike. Og da kan danske og svenske riksdaler være til hjelp for å fullføre kongerekken. Og flere av disse er svært interessante for sin egen del.
Danske riksdaler ble brukt i Norge
Da Norge var under Danmark, var myntene like mye verd. Mange dansker tok med seg sine mynter til Norge og omvendt. Slik er det ingenting i veien for at danske mynter fant sin vei til norske vertshus.
Danske speciedaler, eller riksdaler specie som det egentlig heter, ble laget i langt større opplag enn norske. Slik kan man finne fine eksemplarer for en god penge. Og det er mange historier som er knyttet til danske riksdaler.
En av disse er Ebenezer-mynten. Navnet «eben ezer» kommer fra Bibelen og israelittenes seier over filistrene. Bildet på reversen er spesielt dramatisk. Svenskekongens hånd hugges ned av Gud mens den griper etter den danske kronen. I omskriften står det «Soli Deo Gloria» – Gud alene æren. Den feirer seieren den 11. februar 1659 da danskene kjempet tilbake en svensk storm på København under beleiringen. Frederik 3.s ordspråk «Herren vil skaffe det» må ha passet ekstra godt i denne sammenhengen.
Det er langt fra den eneste. Albertusmynten med en «villmann» på er en annen variant. Omtrent samtlige av Christian 7.s mynter er vakre på sin måte, særlig fordi han svært ofte byttet portrett.
Samlerhuset selger Carl XVs siste svenske 4 riksdaler. Her kan du bestille den.
Svenske mynter en god erstatning
Norges selvstendighet fra Danmark og svært løse union med Sverige begynte ikke bra. Først ble det trykket norske riksdaler-sedler i stort monn, og det medførte stor inflasjon. Deretter måtte Norge betale sin del av krigsgjelden etter Napoleonskrigene. For å greie alt dette, måtte de ta opp lån. Kombinasjonen gjorde at da vi gikk tilbake fra riksdaler til speciedaler, var de ikke verdsatt til stort. Sverige valgte derfor ikke å ha felles myntunion med Norge da. Det kom senere.
Av de felles kongene Sverige og Norge hadde, var det særlig en som ikke rakk å gjøre et inntrykk på norske mynter. Carl XIII døde i 1818, to år etter at Norge hadde begynt å slå mynt igjen. Riktignok var Carl XIII bare konge i Sverige fra 1809, så det er ikke flust av mynter av ham der heller. Likevel finnes det nok elegante riksdaler fra Sverige å hente. Carl XV ble også framstilt forskjellig avhengig av om det var en norsk «medaljemynt», de som kom senere eller de svenske dalerne.
Historiske forskjeller
I tillegg til at de er fine å bruke til å erstatte norske mynter i kongerekken, er det interessant å observere forskjellene. Norge var underlegen både Danmark og Sverige, og de to landene var stadig i krig. Propagandaen sniker seg inn på mynter. Både svenske riksdaler og danske speciedaler gjør krav på å være goternes og vendernes konge. Dette kan ta en nesten pompøs vending i myntene, spesielt de danske. Der kan man finne våpenskjoldet til Danmark, Norge, venderne og goterne. Det at det ene våpenskjoldet faktisk er forbausende likt Tre Kronor er neppe noen tilfeldighet.
De svenske våpenskjoldene var langt mer fokusert på egne symboler. På 1700-tallet virker det som om Tre Kronor vinner kampen mot Folkungalejonet om å dominere reversen. Under Unionstiden var faktisk den norske riksløven bare innom på svenske mynter under Karl Johan. Det skyldes blant annet at hans sønn, Oscar I, ga Norge et eget flagg som morgengave. Det var også han som innførte øre som skillemynt i Sverige.
Kort sagt er det mye historie som angår Norge også å hente fra riksdaler om man krysser Kjølen eller Skagerak.
