I 2018 markerer vi 100 år siden avslutningen på første verdenskrig, og mange myntverk gir ut minnemynter i den anledning. Men hva minnes egentlig med denne krigen?
Første verdenskrig er en vanskelig krig. En rekke nasjoner var mer enn klare til å gå til krig. Dette var ikke bare en krig, dette var krigen som skulle gjøre ende på alle kriger. Nasjonene trengte en unnskyldning, og de fikk en. Unge menn ble inkludert i en krig de ikke kjente seg igjen i. Selv om sjåvinisme overbeviste dem om deres egen fortreffelighet, ble krigens virkelighet brutal. Krigen ble stadig styggere og mer blodig, og flere hundre tusen ble drept i meningsløse offensiver.
Blant landene som lager minnemynt til minne om freden etter første verdenskrig er Frankrike, Storbritannia, Australia og USA. Canada planlegger en, men motivet er ikke sluppet ennå. Men å minnes denne krigen er derfor vanskelig. Hva skal man legge vekt på? Seieren? Krigens grusomheter? Den nye tiden som fulgte? De fire landene har valgt forskjellige måter å minnes krigens slutt på. Likevel er det et klart tema. Håp og fred står gjerne i kontrast med krigens ubarmhjertighet.
Australia – Valmuer og kuler
En viktig del av symbolikken rundt første verdenskrig er en rød valmue. Den canadiske legen John McCrae hadde nettopp mistet en venn. Han oppdaget at røde valmuer begynte å vokse på engene i Flandern. Valmuefrøene var skjult av masse jord, og trenger lys for å vokse. Bomber og granater hadde gravd dem frem fra mørket. McCrae ble inspirert til å skrive diktet «In Flanders Fields». Der beskriver han at valmuene vokser «mellom korsene, rad etter rad». Det ble et av de mest populære krigsdiktene i Storbritannia og USA. Den røde valmuen ble uløselig knyttet til brutalitetene rundt første verdenskrig, men samtidig med håp.
Australia har tatt hensyn til dette ved å gi valmuen en fremtredende plass. Deres dollar har omskriften «Armistice Centenary 1918-2018» på øvre halvsirkel, som omkranser tre valmuer. Mens øvre halvsirkel er blank, er nedre matt. Det står «One Dollar» rundt motivet av 28 synlige kuler, 21 nedover og 7 oppover. Australias erfaring med første verdenskrig var ikke en god en. Australia var i utgangspunktet ivrige, og de bidro særlig i kampene mot Tyrkia ved Dardanellene for å få kontroll over inngangen til Svartehavet. Kampene rundt Gallipoli endte med store tap, og skepsisen vokste utover krigen. Likevel var dette en av de første gangene Australia framsto som en selvstendig, internasjonal aktør.
USA – Det vakre og det brutale
Også USA har valgt å legge inn valmuer. Et annet symbol på første verdenskrig er piggtråd, og den amerikanske sølvdollaren har bilde av ikke mindre enn tolv valmuer på reversen. Piggtråden går i bakgrunnen; til stede, om ikke dominerende. Skriften over valmuene, så vidt unna piggtråden, er «One Dollar – E Pluribus Unum». Under valmuene står «United States of America».
Adversen viser en soldat med hjelm og rifle. Nederst, igjen ikke dominerende, men absolutt til stede, ser vi piggtrådene. Som vanlig står skriften «In God We Trust» og «Liberty» på adversen. I konteksten med soldaten, riflen, hjelmen og piggtråden, får det en litt annerledes kontekst. USA kom selv sent med i krigen, og soldatene kom til fronten først sommeren 1918. Likevel fikk de oppleve både krigens grusomheter og spanskesyken rett etterpå, og krigen satte spor også i dem.
Frankrike – De allierte feires
Valmuen er også representert på den franske € 10-mynten. Den spiller imidlertid en mindre dominerende rolle enn i den amerikanske og den australske mynten.
Myntens advers er relativt tradisjonell for franske minnemynter. Den består av en olivengren, som symboliserer fred, og en eikegren som symboliserer visdom. De former de to ytterdelene av Euro-tegnet (€) i to nesten-halvsirkler. Ordet «République» følger olivengrenen oppover og «Française» eikegrenen nedover. Ordet «Euro» representerer de to strekene i midten.
Om adversen er generisk, er reversen det motsatte. Nederst finner man både valmuen og kornblomsten, som er Frankrikes botaniske symbol på første verdenskrig. Mesteparten av motivet består imidlertid av en hornblåser som markerer at det er fred. Frakken hans består av de allierte fra New Zealand, Storbritannia, Canada, Australia og USA. Under Storbritannias flagg er det noen streker som kan tolkes som Russlands flagg. Flaggene er moderne, det vil si at Canada er representert av Maple Leaf og USA har femti stjerner. Dette kan bety at det er en hyllest til landene i dag mer enn et minne om da de bidro før. I bakgrunnen står en soldat og holder rundt datteren sin med Triumfbuen i bakgrunnen.
Det franske designet skiller seg dermed ut på flere måter. Selv om Triumfbuen symboliserer Den ukjente soldats grav, er det seier og fred som er temaet. Trompeten symboliserer en fanfare for freden. Flaggene legger vekt på de allierte i kamp mot Tyskland og Østerrike-Ungarn. Den sterke optimismen er dermed i markant forskjell fra den kontemplative tonen i de andre myntene.
Storbritannia – til kamp mot krig
Til tross for at det er britene som sannsynligvis bruker valmuen mest, er den fraværende i deres minnemynt. Det er den nye £2-mynten som er valøren. Adversen ser ut som de fleste topundmynter. Elizabeth II preger motivet, med ordene Dei Gra Reg Fid Def – «Med Guds nåde dronning og troens beskytter», i omskrift.
Reversen har omskriften «The First World War Armistice 1918» og «Two Pounds». Motivet er de syv ordene «The Truth Untold The Pity of War». Bakgrunnen er gjørmete, og kan være knyttet til skyttergravskrigen og de harde realitetene. Ordene er hentet fra diktet «Strange Meeting» av Wilfred Owen. Diktet er et oppgjør mot en romantisert beskrivelse av krig, og handler om at hovedpersonen drømmer at han synker ned i Helvete, der han møter en mann han tok livet av dagen før. Mannen har ingen hat, men framstår som klok og resignert. I diktet er det krigen selv, og ikke fienden, som er monsteret.
Første verdenskrig er en av de minst forståtte krigene, og det finnes mange misforståelser rundt den. Minnemyntene viser en rekke sider ved første verdenskrig, og spiller en viktig rolle i å få krigen til å framstå litt mer som den var. Det var ikke krigen som endte alle kriger, men krigen som endte all krigsforherligelse.
