I 1387 skulle Flatøyboka overrekkes som en gave til det som skulle bli Norges siste konge på over 500 år, Olav IV. I stedet tok det over seks hundre år før den kom på norsk.
Opprinnelig var Flatøyboka var skrevet ned av to prester på bestilling fra en islandsk stormann, og var ment som en gave til unge kong Olav IV i 1387. Den handlet om norsk historie til og med Håkon VI. Det var også norrøn mytologi i boken, skrevet ned med sirlig skrift og flotte bilder. Først i 2014 ble dette verkets første del tilgejgenlg på norsk. Det er professor Torgrim Titlestad (UiS) som har oversatt boken fra gammelislandsk. Bindene er vakkert illustrert av Anders Kvåle Rue.
Flatøyboka var sannsynligvis skrevet slik at den norske kongen skulle være godt oppdatert på Norges historie. Før Olav hadde Norges siste konger vært mye mer opptatt av Sverige og de danske besittelsene i Skåne. Kanskje skulle denne boken få kongen til å bli mer norskvennlig.
Mesterverk på avveie
Praktverket nådde aldri kongen. Olav IV døde samme år under mystiske omstendigheter. Boken var ikke helt ferdig da han døde. Da boken etter hvert ble ferdig, omtrent 1394, var det Margrethe som styrte i Norge. Hennes sønn, Erik av Pommern, hadde liten interesse for Norge. Kanskje det var derfor boken ikke ble sendt til Norge?
I stedet ble den på Island, spesielt på øya Flatøy. På 1650-tallet krevde biskopen på Island at alle folk på Island skulle utlevere gamle manuskripter til den danske kronen, enten som original eller kopi. Eieren av Flatøyboka brukte mye tid på å overtales, men til slutt ga han den fra seg mot at han aldri lenger skulle betale kirkeskatt.
Manuskriptet ble i Danmark fra 1662 til 1971, da det ble sendt tilbake til Island som en nasjonalskatt.
Flatøyboka tilgjengelig på norsk
I 1930 ble Flatøyboka utgitt i faksimileutgave, men før det hadde historikere studert verket. Boka ble kjent fordi den inneholdt sagn som ikke sto andre steder, og i tillegg utdypinger fra Heimskringla og andre historier som ikke sto andre steder.
Mens faksimilene var greie å lese for forskere på norrønt, og ellers var leselige for islendinger, har Flatøyboka vært utilgjengelig for nordmenn. I det minste fram til nå. For i 2014 ble første bind av Flatøyboka gitt ut på norsk. I 2015 kom bind to og i 2016 bind tre. Bind fire kommer ut nå, og bind fem forventes ferdig til neste år. I og med denne oversettelsen, er boken også tilgjengelig for danske og svenske lesere, og den kan raskt oversettes til andre språk.
Reaksjonene på oversettelsen lot ikke vente på seg. Boken var så viktig at både Kong Harald V, Dronning Margrethe II av Danmark og president Olafur Ragnar Grimsson fra Island skrev forord. Flatøyboka i Titlestads oversettelse er lettlest og oversiktlig, med forklaringer der det er nødvendig.
Her kan du bestille Flatøyboka i et skinninnbundet prakteksemplar.
Tillegg til – ikke erstatning for – Snorre
Flatøyboka har mye interessant, og det er mye som står der som vil være nytt for selv spesielt interesserte. Det betyr ikke at Flatøyboka er en erstatning for Snorres kongesagaer. Heimskringla og Flatøyboka er både skrevet forskjellig, og inneholder forskjellige historier.
Den norske versjonen av Flatøyboka er et praktverk, og det er en grunn til det. Flatøyboka var alltid ment å være et praktverk. Imidlertid er dette et oppdatert praktverk. I stedet for små tegninger fra 1300-tallet, er det store tegninger fra 2000-tallet. Bøkene er imidlertid skrevet i samme form som den originale Flatøyboka. Det betyr at det av og til er vanlig tekst og av og til er det dikt. Flere illustrasjoner er hjelpemidler til å få oversikt over historien.
Som sagt er dette ikke en erstatning for Snorres Heimskringla. Det er et tillegg. Med disse to i bokhylla er man sikret to av de viktigste kildene til norsk historie fra tidlig middelalder og godt opp mot høymiddelalderen i Norge. Og det er kanskje Norges mest spennende periode.
Om Torgrim Titlestad
Torgrim Titlestad er professor emeritus i historie ved Universitetet i Stavanger. Han begynte å studere om kommunismen og andre verdenskrig. Han har alltid vært fascinert av vikingtiden. Fra 1995 av fokuserte han stadig mer på vikingtiden, spesielt den i Norge.
De siste årene har han oversatt Flatøyboka fra gammelislandsk, og første bind kom ut i 2014. Boken har tidligere aldri vært oversatt, og dette er også første gang den kommer ut i trykket utgave.
Professor Titlestad har også gjort seg markert med sitt tette samarbeid med Foreningen Funn i Hafrsfjord. Her har han bidratt med ekspertise til prosjektet.
