Er morgandollarens motiv en gresk dødsgudinne? Og hvorfor ble et så makabert tema engang vurdert på mynt? Som så ofte ellers, skal vi til antikken for å nøste opp.
Det er en etablert sannhet at Morgan Dollar er basert på lærerinnen Anna Willess Williams. Samtidig finnes det en litt mer avansert forklaring. Denne involverer kanskje verdens vakreste mynt. Og ganske mye relevant forklaring.
Hver by sin gud
Bakgrunnen for dette blogginnlegget kommer fra et glimrende foredrag i regi av Norsk Numismatisk Forening. Finn Erhard Johannessen sto bak fortellingen av dekadrakmen fra Syrakos. Så først, hva er Syrakos? Syrakos er en av flere gammelgreske stavemåter av byen Syracusa på Sicilia. Navnet kommer sannsynligvis fra fønikisk Sour-ha-Koussim, eller «Måkesteinen». Området ble kolonisert av byen Korint, i myntverdenen mest kjent for sine pegasus-statere. Byen begynte på øya Ortygia (=vaktel), som sies å ha vært fødestedet til gudinnen Artemis. Det å være knyttet til en berømt gud eller gudinne var viktig, og i gamle Hellas er Artemis i den øverste divisjonen.
Dessverre for Syrakos’ innbyggere var Ortygia et svært vanlig navn på øyer og andre steder. Dessuten var det alltid Efesos som var Artemis-byen. Dermed måtte de lete etter andre guder. Det var en historie som var svært nært knyttet til Ortygia. Øya hadde en ferskvannskilde. Ifølge mytologien var dette nymfen Arethusa, som ble gjort om til en ferskvannskilde for å rømme fra elveguden Alfeus. Det var naturligvis Artemis som sto bak denne forvandlingen.
Fra nymfe til dødsgudinne
Dette var en fin fortelling, men nymfe er et stort skritt ned. Og det var rundt her at det dukket opp en annen fortelling. For selv om Syracusa lå rett ved sjøen, var hele Sicilia opptatt av jordbruk heller enn sjøen. Fruktbarhesgudinnen Demeter og datteren Persefone ble svært populære der. Noen mente at Persefone opprinnelig kom fra øya. Ifølge mytologien ble Persefone bortført av dødsguden Hades. Da Demeter så at datteren var borte, nektet hun å gjøre jobben sin. Mange døde, og det var stor nød.
Og her kommer Syrakos med sin egen vri. For det var naturligvis Arethusa som oppdaget at Demeter var i dødsriket. Hun sa fra til Demeter mot at Demeter skulle spare Sicilia. Resten av historien er kjent: Demeter kunne ikke gå ned til dødsriket, det kunne bare Hermes. Hades gikk med på at Persefone dro, men før hun dro, spiste hun et siste måltid med et granateple. Granateplet var symbol på ekteskap, og handlingen gjorde at hun dermed ble gift med Hades uten å vite om det. Dessuten, selv om hun skulle komme seg ut av den juridiske floken, var uansett maten del av underverdenen, og hun ble bundet til Hades.
Dermed ble det en avtale mellom Demeter og Hades om at Persefone skulle tilbringe fire måneder i dødsriket og åtte på landjorden. I de fire månedene gjør Demeter jobben dårlig, og derfor er det vinter. I resten av tiden er det fruktbart.
For Syrakos ble Persefone stadig viktigere for byen. Persefone ble ofte også kalt Kore, som betyr ung jente, og som forbindes mer med hennes rolle som jordbruksgudinne.
Den vakre dekadrakmen
Og det er her foredraget til Finn Erhard Johannesen kommer inn igjen. For myntene til rike Syrakos er svært vakre og anerkjente, spesielt tidrakmene. Tidrakmer (altså dekadrakmer) ble gjerne brukt til leiesoldater, og det ble preget mange av dem. De har alle varianter av samme motiv. På adversen ser vi et firspann med en rytter og seiersgudinnen Nike. Ifølge historien var dette seierherren som vant våpen og rustning tatt fra athenske soldater etter et slag i 413 e.Kr. Imidlertid mente Johannessen at det ble preget altfor mange mynter til at man bør se på dette som en minnemynt. Kort sagt sugde Syrakos lenge på karamellen som seieren over Athen var.
Reversen er spesielt spennende. Det er en rekke delfiner og en kvinne. Tradisjonelt er det antatt å være Arethusa. Men de to gravørene Kimon og Euainetos varierte på motivene. Det dukket opp saker i håret som kunne minne om en krone, en tangblære eller annet. Senere varianter, blant annet av denne tetradrakmen, viste at det kunne være snakk om korn. Det betyr at i løpet av 300-tallet f.Kr. har vi sett en glidende overgang fra nymfe til gudinne.
Grunnen til at disse motivene omtales som vakre, er delvis den usedvanlig høye relieffen med det detaljerte håret. Dette er mynter som gjør seg svært dårlig til å stable. Adversen ser også ut som et øyeblikksbilde der man på de beste variantene kan «se» hestene svinge rundt hjørnet. De nærmeste hestene har begynt svingen, men de lengst unna har ikke fått beskjeden ennå.
Fra Syracusa til Philadelphia
En vakker kvinne med rett nese og korn i håret. Er det nok? vel, det er flere likheter. Dersom man ser på tetradrakmen (altså fire drakmer) fra sent 300-tall og en Morgan-dollar, ser man klare likheter. Hakepartiet og halsen er forskjellig, og det er bygg i Syracusa, mens det er hvete i USA. Likevel er det klare likheter.
I tillegg, dersom man går tilbake til dekadrakmen, ser man at mens Euainetos som oftest hadde håret til nymfen eller gudinnen fritt, hadde Kimon det bundet opp i et hårnett. Kimon hadde også et pannebånd på gudinnen der han skrev sitt navn. Hårnettet kan minne med litt fantasi på den frygiske luen til Lady Liberty, og pannebånd har hun jo allerede. Frihetsgudinnen har også tobakksplanter og bomull i håret, så hun har en dobbeltrolle som fruktbarhetsgudinne.
Slik kan det altså hende at frihetsgudinnen er inspirert av gudinnen for dødsriket.
