Å forstå engelske mynter kan være ganske så vrient. Vi prøver å rydde opp i alt fra den laveste farthing til en høyeste guinea.
Det ligger mye kultur i engelske mynter. Ikke bare er de del av et samfunn, men selve ordene har sneket seg inn i dagligtale, kultur og underholdning. Vi ser litt på forskjellige engelske mynter i stigende rekkefølge – forhåpentligvis blir det litt enklere.
(nederst har vi en animert figur som viser myntene i størrelsesorden)
Farthing – og enda mindre
I dag er penny den minste mynten i det britiske myntsystemet, men slik var det ikke alltid. Faktisk var penny verd nok til at man kunne dele den i fire. En fjerdedels penny var en «fourthing». I dagligtale ble det gjort om til en farthing. En farthing var betydelig mindre enn en penny. Den første sykkelen som kom ble kjent som en «penny-farthing». Dette fordi det så ut som de to myntene ved siden av hverandre.
Men en farthing var verd nok til at man i visse deler delte den opp tidligere. På Sri Lanka hadde man en kvart farthing, og på Malta en tredjedels farthing. I Storbritannia var en halv farthing lenge gyldig mynt. Likevel hadde ikke farthing bare et godt rykte. I musicalen «My Fair Lady» får Alfred P. Doolitle samme svar når han går på tiggerunde: «Not a brass farthing». Farthing var egentlig laget av bronse, og en i messing var spesielt verdiløs.
Penny – Mary Poppins, skjærtorsdag og alternativ pop
Også penny ble delt inn, men bare i to. En halv penny het half penny, men ble ofte uttalt bare haypenny. En penny var bare en penny, mens to penny het twopence. Noe som er veldig billig kan hete tuppenny-ha’penny. Altså to og en halv penny. Two pence sniker seg også inn i musicalens verden, denne gangen i Mary Poppins’ «Feed the Birds (Tuppence a Bag)».
Før vi fortsetter, må vi adressere britenes begeistring for tallet tolv. Tallet kan deles opp i to, tre, fire og seks. Derfor går disse tallene inn. Så om man har to pence, må man ha three pence. Men disse myntene ble på 1800-tallet stort sett brukt til såkalte Maundy money, eller skjærtorsdagspenger. Dette var penger som ble distribuert til de fattige under kongens gudstjeneste på skjærtorsdag. Litt samme skjebne hadde fire pence, eller «groat». Navnet kom fra «Grosso», som betydde stor, men den var ikke spesielt mye verd, den heller. Mynten har flere kulturreferanser, fra «Blackadder» til «Game of Thrones». Den mest verdifulle pennymynten er kanskje den mest kjente, sixpence. I tillegg til den berømte lua, er et band, «Sixpence none the richer» (med landeplagen «Kiss me») oppkalt etter mynten. Dersom du er svært godt kjent med slang, ble sixpence kalt «bender». Og her kommer et annet uttrykk. For mange steder kunne man bli godt beruset for to pence, så om man drakk veldig tett, het det at man gikk «on a bender».
Shilling, Florin og Crown –tungen rett i munnen
Neste skritt opp fra penny-myntene, er shillingen. Og i logikken vi presenterte tidligere, er en shilling 12 pence. Shilling ble kalt «bob», og det er faktisk slik at ingen helt vet hvorfor. Halvpennyen skal ha blitt kalt en bawbee, så det kan komme derfra. Shillingen er i seg selv svært kjent, og den har vært i bruk fra Edvard VI til 1971, og de forsvant først i 1990.
Florin snek seg inn i 1849, og er egentlig for spesielt interesserte – altså oss. Det er rett og slett et forsøk på å innføre desimalsystemet i engelske mynter. En florin er nemlig to shilling, og det går 20 skilling på ett pund. Dermed ville det gå 10 florin på et pund. Det gikk overraskende bra en stund. Den fikk faktisk navnet florin fordi den hadde omtrent samme størrelse som en nederlandsk gulden. For øvrig foregår den populære kultfilmen «Prinsessebruden» i landene Florin og Guilder.
Problemet med myntene var at titallssystemet og det gamle systemet foregikk samtidig. Og dermed var det slik at fem shilling var en crown. Problemet var at det også eksisterte en half crown, som da var verd to og en halv skilling. Eller en florin og en sixpence. Crown var ofte svært pene, og spesielt er Victorias gotiske crown-mynt svært populær. Crown ble mest brukt til spesielle anledninger. Etter Victoria ble crown-mynten preget til kroning av Edvard VII, George VI og Elizabeth II. Under de to sistnevnte fikk også crown sin funksjon som en minnemynt.
Pound og guinea – i mål til slutt
Pound er ofte omtalt som pund sterling. I 1817 ble imidlertid Sovereign innført. Denne var preget av gull. Denne mynten hadde så høy verdi at det også ble innført en halv sovereign. Et halvt pound sovereign var dermed altså verd ti shilling. Et pund sovereign var 10 florin, eller 20 shilling.
Hittil alt greit, men det er ikke engelske mynter om de ikke må legge inn enda litt mer forvirring helt til slutt. Guinea var en mynt som ble preget fra 1663 til 1814. Den hadde høy kvalitet av gull fra for det meste Guinea-kysten. Det var en bullion-mynt, altså så rent gull som mulig. Den hadde opprinnelig verdien til ett pund, men ettersom gullprisen gikk opp, gikk også verdien på guineaen opp. Først i 1717 ble verdien fastsatt til 21 skilling, altså én skilling mer enn pundet.
Men guinea-mynten forsvant tre år før sovereignen ble preget. Likevel ble uttrykket guinea bevart. Mange ting kunne bli målt i guinea for å være «bedre» enn et pund.
Og selvfølgelig var også guinea delt opp på ekte britisk måte: En kvart guinea, en tredjedels guinea og en halv guinea. En kvart guinea var svært sjelden, bare brukt i 1718 og 1762. Også en tredjedels guinea var sjelden, den var bare preget fra 1797 til 1813.
Hvis du kom deg hele veien gjennom dette uten å være forvirret, er vi mektig imponerte.
Her er en kort oppsummering de forskjellige valørene av engelske mynter:
