Dukater er gullmynter utenom det vanlige. De bar Europas økonomi på sine skuldre i 500 år, og fikk flere avleggere. Her er historien om de spennende mynter.
Dukater kommer fra ordet ducalis, som betyr omtrent «noe som tilhører et hertugdømme». Grunnen til det er rett og slett at den første dukaten ble preget i 1140 et hertugdømme, nærmere bestemt Apulia. Mynten hadde omskriften Sit tibi, Christe, datus, quem tu regis iste ducatus, eller «Kristus, la dette hertugdømmet, som du styrer, bli desisert til deg». Den var en sølvmynt som var skålformet. Den hadde ikke en voldsom betydning helt ennå. Men dette var bare begynnelsen på historien.
Gullmynten fra mektige Venezia
Navnet dukat ble populært, og mot slutten av 1100-tallet dukket de opp i Venezia. Selv om Venezia var en republikk, ble de styrt av en leder, som på veneziansk-italiensk var «doge». Både «doge» og hertug (duca) kom fra latin dux. Og latin var språket for alle beleste. Dermed ble mynten også kalt dukat der. De var fortsatt av sølv, men ikke lenger skålformet.
Men dukater forbindes med gull. Venezia brukte egentlig gullmynter fra Østromerriket. I 1284 så de seg lei på at gullmyntene fra Konstantinopel ble utvannet. I tillegg hadde Venezias rivaler, Genova og Firenze, egne gullmynter. Venezia måtte følge etter. Resultatet ble dukaten. På adversen så man St. Markus, byens skytshelgen, og en doge som knelte. På reversen var Jesus i en oval fylt med stjerner. Omskriften rundt Jesus var kopiert rett fra Apulia. Dette motivet var uforandret fram til mynten ble avviklet i 1797 da Napoleon invaderte.
Venezia var som kjent allerede svært mektige, og utover 1300- og 1400-tallet ble de stadig mektigere og rikere. Gull i seg selv var vanskelig å få tak i da. En gullgruve ble oppdaget i Kremnica i dagens Slovakia. Det var noen sølvgruver spredt utover Europa. Likevel var tilgangen på edelmetaller svært liten. Gullmyntene fra Venezia var derfor svært etterspurte. De hadde alltid samme vekt og størrelse. I en tid der mange vannet ut myntene, var dukaten stabil. Alle aksepterte myntens verdi, og plutselig kunne store pengesummer betales med relativt få mynter.
Dukater sprer seg i Europa
Når noen får en god idé, er det alltid noen som prøver å kopiere den. Selveste Roma prøvde å prege kopier av både Venezias dukater og Firenzes floriner. Firenze var strenge, men Venezia vage. Dermed dukket det opp romerske dukater der paven knelte foran St. Peter i samme motiv som dukaten. Deretter dukket det opp gullmynter a la Venezia i korsfarerstater i Midtøsten. Begge disse forsvant etter hvert.
Det første virkelig store gjennombruddet for dukatene foregikk da de ble preget i Ungarn. Gullgruven i Kremnica lå i datidens Ungarn, og i 1311 begynte preging av gullmynter der. Dukatene var de rene gullmyntene, men ettersom tiden gikk, ble noen mer utvannet. Disse fikk navnet «gulden». I 1511 preget også Østerrike dukatmynter, noe de gjorde til 1915.
Nederland tok virkelig opp utfordringen. På slutten av 1500-tallet ble den formelt spanske kolonien svært rik. De erklærte seg selvstendige og preget egne mynter. Etter å ha forsøkt seg med forskjellige varianter, endte det opp med én samlende. Motivet var av en ridder med syv piler, bundet sammen. De syv pilene representerte provinsene Holland, Zeeland, Utrecht, Gelre, Overijssel, Frisland og Groningen. Det at de var bundet sammen ble forsterket av omskriften: CONCORDIA RES PARVÆ CRESCUNT – I samråd vil ting vokse. Dette motivet ble uforandret til den dag i dag.
Nederlands dukater ble spredt rundt hele verden, og mange av dem ble brukt til viktige avtaler. Gullmyntene fant veien til mange land i verden. Noen årganger ble svært velpreget, mens andre var mye mer sjeldne. Hele 1724-årgangen gikk ned utenfor øya Runde på Sunnmøre mens de var på vei til Indonesia.
Forsvant på 1800-tallet
Dukatene var det viktigste av gullmynter fra 1300-tallet til 1600-tallet. Deretter ble andre gullmynter vel så populære.
